2018 skulle bli året jeg gikk av med pensjon. Planen var å ha siste arbeidsdag den 28. februar dette året, for så å starte denne turen, som en markering av et avsluttet arbeidsliv, den 5. mars. Men det ble ikke akkurat slik jeg hadde planlagt, da jeg fortsatte i jobb fram til 1. juli samme år. Men tur ble det likevel.

Og turen er gjengitt i korte referater og bilder – dag for dag – nedenfor. Ønsker deg god lesing, hvis det skulle være av interesse.

Hilsen Unn og Gunnar

Dag 1 og 2, 05. og 06. mars 2018: Oslo – Addis Abeba – Cape Town

Det hele begynte ikke så bra som vi håpet. Taxi ble bestilt i god tid, og skulle hente oss 13:45. Det skulle gi oss rikelig med tid for å rekke toget. Men nei da. Måtte purre to ganger, og dama på taxisentralen (05060) var heller ikke hyggelig. Men toget rakk vi likevel. Og selvfølgelig var det også forsinket.

Det snødde i Drammen, og det gjorde det også på Gardermoen. Det betyr brøyting av rullebane og de-icing, som igjen betyr forsinkelser. Men etter en times venting i de-icerkø, kom vi av gårde fra Gardermoen med Ethiopian Airlines rute 715. Først en teknisk mellomlanding i Stockholm (skulle fylle på med noen svensker, og en mengde etiopiere, med unger som skreik mesteparten av turen) for deretter å mellomlande i Addis Abeba, Etiopia. Her møtte vi reiseleder og resten av reisefølget fra Danmark. Derved var vi et følge på 11. I Addis var det flybytte, og begge strekninger med litt aldrende  Boeing 787-8 ”Dreamliner”. Det var mindre ungeskrik på denne etappen. Vi landet i Cape Town i henhold til tidtabell kl. 14:00, ble hentet og kjørt til hotellet.

Etter ankomst til Cape Town, kjørte vi til hotellet, hvor vi skulle bo de to neste dagene, og dro deretter påen byrundtur. Vi besøkte blant annet District Six. I 1968 ble District Six, av apartheid-styret, erklært for et område kun for hvite. De følgende år ble 60 000 svarte, som hadde hatt et fargerikt og pulserende fellesskap her, tvangsflyttet ut av byen til Cape Flats.

Vi fortsatte deretter forbi Slave Lodge, som det hollandske østindiske kompani bygde i 1676 for å huse slavene. Dette er en av byens eldste bygninger, og er siden blitt brukt som både tinghus og regjeringsbygninger, men er nå et museum.

Vi besøkte Greenmarked Square, som i dag, kanskje er byens fineste plass. Tidligere ble det handlet slaver på denne plassen. Her kan det kjøpes alt fra motetøy, sko og smykker til afrikansk kunsthåndverk. Plassen betegnes også som “flea market” eller “swap market”. Dette er en type basar, hvor det byttehandles varer.

Deretter fortsatte vi til havnefronten Victoria & Alfred Waterfront. Her ligger noen av Cape Towns beste og dyreste hoteller og restauranter. Her finnes mange spesialforretninger, shopping-sentre, markeder, kinoer og trendy kaféer.

Vi avsluttet dagen og kvelden med middag på en afrikansk restaurant.

Overnatting: Cape Town

Dag 3, 7. mars 2018: Cape Town

Så sitter jeg her, med min obligatoriske GT, og refererer de siste hendelser.

Dagen begynte med en god hotellfrokost ved 7-tiden. Deretter gikk turen til Kirstenboch, en botanisk hage ved foten av Table Mountain. Denne botaniske hagen står oppført på Unescos verdensarvliste. Veldig imponerende. Så kjørte vi til Groot Constantia, hvor det ble vinsmaking, og dette var heller ingen dårlig opplevelse. Dagens fellesprogram ble avsluttet med lunsj på en lokal restaurant. Gode og mette skilte vi lag med reisefølget, og gikk ned på “Waterfront”, hvor vi tilbragte resten av ettermiddagen for oss selv. Denne tiden benyttet vi til å se noe av det vi allerede hadde sett, en gang til, men denne gangen fra luften, fra helikopter, og fikk et fantastisk inntrykk av både byen, områdene rundt og Table Mountain. Deretter ble det et par øl i skyggen.

Vi avsluttet kvelden, og spiste middag sammen noen i reisesefølget. Veldig hyggelig.

Overnatting: Cape Town

Dag 4, 8. mars 2018: Cape Town til Cedarberg-fjellene

I dag har vi tilbakelagt 300 km. Men det er flotte, rette veier, så det har ikke vært noe problem. Vi startet ved 8-tiden, og gjorde et kort stopp utenfor Cape Town, hvor det var fin utsikt til byen med Table Mountain i bakgrunnen. Både før og etter lunch ble det et par stopp for fotografering, i tillegg til at vi ble stoppet i politikontroll. Og det tok sin tid. Omstendelige saker, det der gitt. Ved 15-tiden var vi framme i Clanwilliam, og sjekket inn på ”Clanwilliam Lodge”. Deretter var det besøk til en te-produsent. Rooibos-te skal visst være noe spesielt, men hva smak angår, var det “bare te”. Den skal visst ha en helbredende effekt på det meste.

Før middag overvar vi en danseoppvisninger, utført av noen barn i alderen 8-13 år, fra en lokal skole. De var imponerende flinke. Senere på året skulle de faktisk konkurrere i et verdensmesterskap.

Overnatting: Clanwilliam

Dag 5, 9. mars 2018: Cederberg – Orange River (Namibia)

Dagen ble, mer eller mindre en transportetappe. 400 km med rette, men fine veier gjennom det som minnet mest om ørken, men likevel interessant. Vi stoppet i en liten by som heter Springbok, for å spise lunsj. Etter vel en times pause bar det videre mot Orange River, elven som danner grense mot Namibia. Grensepasseringen gikk veldig greit, selv om det er mer omstendelig enn hva vi er vandt med. Det skal fylles ut skjemaer og stemples både her og der, på begge sider av grensen.

Etter en kjøretur på 10-15 minutter etter grensepasseringen, ankom vi “Felix Unite”, som skulle være vår lodge de neste to dager. Vi ble innkvartert i bungalower ved bredden av Orange River, med utsikt til…, ja tilbake til Sør-Afrika. Det er faktisk mulig å svømme over. Her var det herlig å sitte og se på fuglelivet på og ved elva. Lodgen var et fantastisk sted. Grønt og frodig, i motsetning til hva vi så tidligere på dagen. Her var bungalower som vi bodd i, pool, bar og restaurant. Hva mer kan man forvente!? Kvelden gikk med til en svømmetur i bassenget, før felles middag.

Overnatting: Felix Unite, Namibia

Dag 6 – 10. mars 2018: Orange River (Namibia)

Dagen begynte med frokost klokken 8, og ved 9-tiden dro vi av gårde til elvepadling. Vi kjørte et stykke oppover langs elva, før vi ble ”satt på vannet”, og vi startet vår tre-timer lange padletur. Det ble en flott opplevelse. Men jeg forundret meg over hvorfor det var så mange formaliteter ved grensen, for å komme ut av Sør-Afrika og inn i Namibia. For på vår tur nedover elva, gikk vi land på sørbredden, og var altså tilbake i Sør-Afrika, uten noen form for grensevakt. Ja, ja… Så har de i hvert fall sysselsatt noen mennesker.

Og så bar det tilbake til lodgen i Namibia, hvor det var tid for lunch, og deretter skulle vi bare nyte livet resten av dagen. Og det ble nok mest av i skyggen, for sola tok godt, og med våre tre timer på vannet tidligere på dagen, hadde vi fått nok sol.

Overnatting: Felix Unite, Namibia

Dag 7, 11. mars 2018: Orange River – Ai-Ais (Namibia)

Vi dro av gårde  ved 8-tida denne morgenen, men vi var oppe i god tid for å forsøke å få noen bilder av soloppgangen. Den hadde vært så flott dagen i forveien, men da var vi for sent ute til å få det med. Dessverre var det litt skyer i øst på morgenen, så helt spektakulært ble det ikke.

Etter frokost kjørt i retning Fish River Canyon. Turen gikk gjennom varierende landskap, bl.a. enorme drueplantasjer. I disse områder ble det dyrket borddruer, og ikke vindruer. For å høste disse druene, som høstes manuelt, var det behov for stor arbeidskraft. Disse arbeiderne bodde i bambushytter i nærheten av plantasjene.

Veistandarden var her svært dårlig, det var grusveier og det støvet forferdelig. Heldigvis var det ikke stor trafikk. Møtte en og annen bil, av og til. På vår vei til Fish River Canyon, så vi oryx-antiloper, springbukk, klippespringer, bavianer og struts.

Fish River Canyon er den nest største canyon i verden, bare Grand Canyon i USA er større. Det var et imponerende skue. Kløfta er 160 km lang, 27 km bred og 549 meter dyp. Man kan klatre ned i denne avgrunnen, for å gå fottur til Ai-Ais. Det er 80 km, og det må beregnes fem dager på turen. Greit å kjøre bil i stedet, tenkte jeg. Det var rundt 30 grader oppe på kanten, og en god del varmere nede i bunnen.

Etter å ha gått en tur langs kanten, kjørte vi videre til Ai-Ais, hvor vi skulle overnatte. Ai-Ais er et spa-område, hvor det er en rekke oppkomme av varmt, helsebringende vann. Fint område midt ute i ørkenen, med både butikk, restaurant, flere ute- og innendørs bassenger, men vannet var så varmt, at det var mer forfriskende å komme opp enn å gå uti. Vet forresten ikke hvor helsebringende det var. Jeg følte mer velbehag etter en kald øl, enn etter badet.

Overnatting: Ai-Ais (Namibia)

Dag 8, 12. mars 2018: Ai-Ais – Namib Naukluft National Park (Namibia)

Det ble en lang etappe i dag. 550 km, og 12 timer. Likevel interessant, da landskapet og fjellformasjoner endrer seg hele tiden. Ulempen var at også veiene endret seg. Mye støvete  grusveier, og mye dårlig standard. Det ble noen stopp underveis, både for å spise og slappe av, og også for fotografering av naturen og diverse dyr. Fikk et  bilde av en svartrygget sjakal, og den er visst ikke så vanlig å få øye på.

Ved 19-tiden var vi framme på ”Namib Desert Lodge”. En flott safari-lodge, hvor vi ble servert middag med det samme. Det ble servert oryx-biff og en god shiraz. Ikke noe å klage på det. Det ble tidlig i seng, da vi var slitne (slik er det å ha ferie)

Overnatting: Namib Desert Lodge, Namibia

Dag 9, 13. mars 2018: Namib Naukluft National Park – Sossusvlei (Namibia)

Igjen opp før soloppgang. Det kan være et fantastisk skue i Namibia. Både solnedgang og soloppgang fremskaffer noen farger som er helt fantastisk.

I dag gikk turen inn i selve Namib-ørkenen, og til et område med enorme sanddyner – Sossusvlei og Deadvlei. Underveis var det en del dyr å se, og høydepunktet var da vi fikk øye på en gepard. Dette er et rovdyr som ikke er uønsket blant lokalbefolkningen, da geparden ikke tar husdyrene, men kun annet vilt.

Det ble fottur til et par topper, men det er tungt å gå i sanden i 40 grader, så det ble ikke veldig langt. Dagens lunch var en ”lunchbox”, og den ble inntatt i skyggen av et tre.

En innholdsrik dag det, og ved halv åtte-tiden var det middag. Men først ble det slappet av ved bassenget, og forfriskende var både vannet og hvitvinen. Til middag kunne vi nyte en gnu-biff med en tilhørende, god Shiraz.

Overnatting: Gondwana Namib Desert Lodge, Namibia