Tanzania med Zanzibar – 2019

Ofte, før vi reiser på lengre turer, oppretter vi en Facebook-gruppe, hvor vi legger ut daglige reisebrev. Det gjorde vi også på denne turen til Afrika. Gruppene er lukket, men alle kan finne den, og be om medlemskap. Men nedenfor finner du de samme reisebrev som på Facebook.

Kontakt meg

 Afrika er et herlig kontinent. Vi har besøkt det ved flere anledninger tidligere, og denne gang ble det Tanzania, med hovedvekt på Arusha, Ngorongoro og Serengeti. Og så skulle vi avslutte med sol- og bakedager på Zanzibar.
Zanzibar syntes vi vel egentlig ble en nedtur. Kanskje mest på grunn av været, da vi fikk bare regnvær halve tiden vi var der. Men greit å ha sett.

Og så ble det jammen litt av en pakkeutfordring. Oppdaget plutselig, at på flyet fra Seronera airstrip til Zanzibar var det kun tillatt med 15 kg baggasje, samlet håndbagasje og innsjekket. Og når bare fotobagen veier 10,1 kg, da ble det ikke mye tøy å ta med. Godt at det var varmt dit vi skulle.

Dag 1, Fredag 27. september 2019
 
Avreisedagen startet tidlig. Grytidlig. Vi sto opp i otta (men liten “o”. Lenge siden jeg overnattet i Gudbrandsdalen, og sto opp i Otta). Klokka i bilen viste 02:59 da vi rygget ut av garasjen i Solbakken. Ikke mye trafikk på E 18/E6 på denne tiden av døgnet. 61 minutter senere parkerte vi på Dalen Parkering, gikk direkte på en shuttle-buss, og straks etter var vi på Gardermoen.
 
KLM skulle frakte oss til Kilimanjaro International Airport, via Schiphol. Og om den turen kan sies, at sjelden har vi hatt en mer behagelig tur. Ja, ja. Oslo-Amsterdam med en “Cityhopper” kan jo ikke avvike mye fra forventningene. Men derimot langdistansen, med en “trippel7”, som i dette tilfelle gikk fra Nederland til Arusha i Tanzania, er man jo aldri sikker på. Men dette var bra. Virkelig bra. God plass til bena, god mat (så god som flymat kan bli), hyggelig cabinpersonale og rikelig med servering. Så altså, mens de fleste hjemme har vært på jobb og bare ventet på at det skulle bli helg, har vi kost oss med en god bok, litt rødvin og til slutt en GT før klokka var 16:00. Sier som Åge: Leva livet! Klokken 19:45 landet vi i henhold til tidsplanen.
 
Vi ble møtt av en representant fra “Leopard Tours”, som vi skal reise med de neste 10 dager. Deretter en times kjøretur. Først på fine veier ut fra flyplassen, så over på en fire-felts motorvei, som etterhvert gikk over til en to-felts uten veibelysning. Til slutt endte vi på en null-felts. Deretter innsjekk på lodgen.
 
Overnatting: Arusha Planet Lodge 
 
Dag 2, Lørdag 28. september 2019
 
Klokka 09:15 var vi på veien. Et kvarters tid etter planen. Grunnen var at vi i går kveld, ved ankomst til Arusha Planet Lodge, skulle hatt en kort briefing om safari i Tanzania. Det hadde sjåføren glemt. Det ble tilkalt ei dame fra reiseoperatørens hovedkontor, som lå like ved, og som foresto formalitetene.
Turen gikk deretter direkte til Kirurumu Manyara Lodge, hvor vi skulle bo. Ikke mye dyr å se på veien, bare masse kuer og geiter, noen esler samt bavianer.
Vel framme på lodgen ble vi innlosjert i noe som er midt mellom telt og hytte. Innlagt strøm, vann og avløp, gode senger og god plass. Varmtvannet kom fra soloppvarmet varmtvannsbeholder, som lå bak teltet. Lodgen lå på et fjell, akkurat i utkanten på Manyara Nasjonal Park, og med en fantastisk utsikt over Lake Manyara og nasjonalparken.
Lunch ble inntatt på lodgen, og så ble det game drive i parken på ettermiddagen. Har vært på mer interessant game drive, men noen dyr ble det jo. Apekatter, giraffer, bøfler, pelikaner, stork, elefanter, diverse antiloper, villsvin samt en hyene. Men sistnevnte fikk jeg ikke tatt bilde av.
Hjemme igjen på lodgen etter mørkets frembrudd. Og når det blir mørkt her, blir det pokker så mørkt. Sparsomt med lys rundt omkring. Hyttene lå spredt på et ganske stort område, og det var anlagt smale stier fra resepsjonsområdet og ut. Var vel bortimot 150 meter å gå på dårlig opplyst sti, men underveis sto det masaier som spratt fram med lommelykter og fulgte oss fram og tilbake. Jambo, jambo.
Middag ble fortært, og den sedvanlige GT’n gled ned, den også.
 
Det ble en riktig så fin kveld.
 
Dag 3, Søndag 29. september 2019
 
Det var lagt opp til en rolig dag i dag. Joe, vår guide og sjåfør var på plass i resepsjonen klokka 09:30 som avtalt.
Turen gikk innom noen steder, blant annet et sted hvor vi ble fortalt om Tanzanitt, og hvordan disse edelstener foredles til smykker. Tanzanitt utvinnes i gruver, og kun i Tanzania. Til tross for at dette mineralet er 1000 ganger sjeldnere enn diamanter, har det ikke samme verdi. Men foredlet og ferdig slipt, fremkommer flotte farger, avhengig av fra hvilken vinkel de beskues.
Neste stopp var en treskjæringsvirksomhet. De som arbeidet her var hovedsakelig fra syd i Tanzania, og var spesialister i treskjæring. Virkelig flott kunst ble produsert. Store skulpturer laget av ibenholt og andre harde tresorter. Skulpturer som det tok mange måneder, og også år, å lage.
Så var det lunchtid, og vi satte kursen mot Ngorongoro, og Ngorongoro Sopa Lodge (Ngorongoro Sopa Lodge), hvor vi skulle bo i to dager. Lodgen lå 2300 meter over havet, på kanten av Ngorongoro-krateret. Herfra kunne vi nyte lunchen til en fantastisk utsikt ut over den store sletta.
Og lodgen i seg selv er det slett ikke noe å utsette på. Et fantastisk sted med høy standard. Vi bodde i en bungalow, med glassveranda, hvor vi til fulle kan nyte utsikten.
Før middag kunne vi, med et glass kald hvitvin på bordet, skue ut over krateret mens solen gikk ned og farget både landskap og himmel rød, gul og oransje. Fantastisk. Også apekattene så ut til å like dette.
 
 

Dag 4, Mandag 30. september 2019

Så kom dagen for game drive i Ngorongoro-krateret. Sto opp halv sju og titta ut av vinduet. Sterk vind, overskyet og så tett at vi nesten ikke så kraterbunnen. Dette så ut til å bli skuffende. Men etter frokost både stilnet det, og sikten ble bedre. Fra lodgen, som ligger på ca. 2300 meter over havet, kjørte vi ned på sletta i krateret, og til ca. 1800 meter over havet. Og da var det klarvær og kun lettskyet, med mye blå himmel. Herlig! Det var jo på en måte nå det hele skulle begynne. Og hva skulle vi få se i dag. Alle “Big Five” kunne vi ikke forvente å se, da det er svært sjelden å få leopard her. Men kanskje de andre. Og det fikk vi, og mere til. Løve, bøffel og elefant fikk vi på nært hold. Nesehorn så vi i det fjerne. Så altså 4 av 5. Ikke verst.
Gnu og sebra finnes i tusentall. Og så kom vi over diverse fugler, sjakaler, vortesvin og hyener. Giraffer er også svært sjeldens å se her.
Etter endt seanse med en flokk med løver, ville ikke bilen starte. Det var så vidt starteren dro rundt. Så hva gjorde vi da!? Jo, det var bare å vente til det kom en bil bak, og fikk han til å dytte oss i gang. Kofangeren mot reservehjulene bak, og så var i gang. Men her var batteriet i bilen defekt, så det måtte byttes.
 
Fra Wikipedia:
Ngorongoro naturvernområde er et 8 292 km² stort naturvernområde i Tanzania. Verneområdet ligger i en høyde på mellom 1 020 og 3 587 moh og grenser direkte mot Serengeti nasjonalpark i nordvest. Området har verdens tetteste bestand av storvilt.
I all vesentlighet omfatter verneområdet Ngorongoro-krateret, Olmoti-krateret, Oldonyo Lengai-krateret og Empakaai-krateret, samt dyrelivet og menneskene (omkring 52 000 masaier og buskapen deres) som lever innenfor verneområdet.
Det var en større økologisk undersøkelse av Serengeti nasjonalpark som i 1959 førte til opprettelsen av naturvernområdet rundt Ngorongoro-krateret. Det var et pionerprosjekt der tradisjonelt husdyrhold, dyreliv og turisme skulle sameksistere. Området lå tidligere under Serengeti nasjonalpark, men ble skilt ut som et eget naturverneområde. I 1979 ble naturvernområdet innlemmet i UNESCOs liste over verdensarv.
Selve krateret (2 200 moh), og som også blir kalt «verdens åttende under» og tiltrekker seg titusener av turister fra hele verden hvert år, inngår i Ngorongoro naturvernområde. Det er en utdødd vulkan som ble fylt av smeltet lava da vulkanen hadde sitt siste utbrudd for omkring 2,5 millioner år siden. Toppen kollapset og krateret sto tilbake. Idag er Ngorongoro-krateret et av Afrikas mest kjente viltområder. Selve krateret dekker et areal på ca. 264 km² og er omkring 16-20 km bredt og 610-760 meter dypt. I krateret, som yrer av fugler og krypdyr, lever det ca. 25 000 større pattedyr.
 

Dag 5, Tirsdag 1. oktober 2019

Tidlig avreise denne dagen. Klokka rundet akkurat sju da vi reiste fra Ngorongoro Sopa Lodge, og da sto Serengeti på kjøreplanen. En seks timers tur på støvete traktorveier. Men først måtte vi innom et sted, hvor sjåføren hadde avtale med en som skulle bytte bilbatteri som tok kvelden i går.
Til tross for noen timer og mange mil på dårlig vei, var det likevel interessant, og tiden gikk fort. Enorme sletter hvor masaier bodde og drev kvegdrift. En giraff her og der, og rundt klokka halv elleve kjørte vi inn i Serengeti Nasjonalpark. Ved halv to-tiden sjekket vi inn på Serengeti Sopa Lodge. Der ble det lunch, og deretter game drive. Her dukket det opp både det ene og andre av dyr. Flodhest, nesehorn, hundrevis av bøfler, sjakaler, hyener og løver. Og så ble dagen til slutt kronet med en leopard. Med andre ord en fantastisk dag i parken, som ble avsluttet med en knallgod biff med tilbehør.
 

Dag 6, Onsdag 2. oktober 2019

Dagens etappe skulle bli en 5-6 timers kombinert game drive og transportetappe. Første delen var på den strekningen hvor vi dagen før hadde sett hyene og leopard. Vi tok det derfor litt med ro der, for å se om de dukket opp igjen. Men den gang ei.
LandCruiser’n bruker en del diesel, så den måtte tankes opp. Det var heller ikke tett med bensinstasjoner, så godt den var utstyrt med to dieseltanker.
Underveis dukket det opp løver. Og denne gang fikk vi de på kloss hold. Det er en utrolig følelse å sitte nesten ansikt til ansikt med disse dyrene. Max to meter fra den, satt vi trygt i bilen og så på dem. På denne tiden av døgnet er de ganske slappe.
Flokker med elefanter var å se med jevne mellomrom. Og så flokkene med gnu, da. Hundrevis av dem, for ikke å si tusenvis. De hadde kommet nordfra, fra Maasai Mara, og krysset Mara-elva for å beite i Serengeti. Og det var jo nettopp dette fenomenet vi var kommet for å se. De dramatiske senene vi bare har sett på TV, og hvor gnu og sebraer setter livet på spill for å krysse elva. For her venter både løver, leoparder, flodhester og store Nilkrokodiller på et godt måltid.
Ved halv tre-tiden kom vi frem til Mara Kati Kati-teltleiren, nord i Serengeti. Her var det telt vi skulle bo i. Telt med gode senger, innlagt vann, avløp og strøm.
Midt i leiren var det restaurant-telt. Ved ankomst fikk vi servert lunch, før vi kjørte videre for å se etter gnuenes omtalte kryssing av elva. Dessverre var vi ikke der til rett tid, men vi hadde to hele dager til her, så sjansen var stor for å oppleve det.
Sola hadde gått ned, og det begynte å bli mørkt da vi kom over et leopard-par. De var i heftig gang med å lage enda flere leoparder. Fantastisk seanse som vi kunne følge en halvtimes tid. Så satt uværet inn, og retur til teltet var en grei beslutning å ta.
Middag ble servert halv åtte, og ut over kvelden satt vi i teltet og hørte på alle lyder som finnes på de kanter. En elefant ga lyd fra seg, og ei løve brølte i det fjerne. En frosk kvekket ustanselig, og noen fugler holdt også stand.
Skulle vi ha behov får å gå ut av teltet, måtte vi påkalle eskorte, for det var strengt forbudt å gå ut alene, så lenge det er mørkt. På nattbordet lå ei fløyte til bruk, hvis det skulle oppstå en nødsituasjon. Det hender nemlig at rovdyrene blir i meste laget påtrengende. Vi fikk ikke bruk for den (men det var forresten betryggende å se at det i leieren også er en som gikk med krykker. Regnet med at han løp saktere enn oss).
 

Dag 7, Torsdag 3. oktober 2019

Opp klokka sju, frokost halv åtte, og så var vi på vei igjen for å se om vi kunne finne et sted hvor vi kunne overvære kryssinga. Og det gjorde vi til de grader, og to ganger. Litt for sent ute til å få med starten på den første, men likevel et godt inntrykk av hva som skjedde. Da dette var over, kjørte vi lengere opp i elva, og så at det sto store flokker på andre siden. De beveget seg, delte seg i to grupper, men etter hvert samlet de seg igjen. Lite skjedde de to neste timene. Enkelte gnuer så ut til å hoppe vi elva, men ombestemte seg. Gang på gang. Men plutselig! Slik man ser ved starten av en maraton eller Birken. Et lydløst startskudd, og så var det hele i gang. Et dyr hoppet i elva, og umiddelbart kom hele flokken etter. Kanskje så mange som mellom 1500 og 2000 dyr. Et fantastisk skue. Og nesten alle så ut til å komme seg over. Krokodillene uteble. Grunnen til det er at det da gikk mot slutten av migrasjonen, og både flodhester og krokodiller faktisk var mette. De hadde jo kunnet forsyne seg av godteriene i et par måneder allerede.
Etter at dette var avsluttet, ble det game driving rundt i området. Så diverse antiloper, mengder med sebra, flokker med elefanter og selvfølgelig horder med gnu. I tillegg så vi flodhester, og både små og store krokodiller.
Vi avsluttet tidlig, for å kunne nyte ettermiddagen, solnedgang og samling rundt bålet i camp-området, før middag.
 
Dag 8, Fredag 4. oktober 2019
 
Samme start på dagn som i går. Her går det unna, og intet område skal stå uutforsket. Så ved åtte-tida reiste vi ut igjen på game drive. Det første vi kom over var en svartrygget sjakal, deretter ei flekket hyene. Flokker med sebraer og gnu kan vi ikke unngå på disse kanter, så de dvelte vi ikke så lenge ved. Derimot en storfamilie med løver, var et flott skue. Det vi denne dagen hadde som et stort håp, var å komme tettere på et nesehorn. Vi kjørte langt, og lengre enn langt ut over savannen, og på noe som, i bestefall med skam, kan kalles vei. Godt vi kjører Toyota LandCruiser med firehjulstrekk, lavgir og differensialsperre. Da skal det noe til for å kjøre seg fast med en slik farkost, men man er likevel avhengig av en god sjøfør, som vurderer forholdene. Ikke alle gjør det. Og så dukket nesehornet opp. Ikke bare ett, men ei mor med barn. Fasinerende dyr, men ikke lett å treffe på. Så vi må, i ærbødighet, takke guiden vår for at han klarte å finne disse to i dag.
Vi var tilbake i leieren til lunch, og tok deretter ettermiddagen “fri”. Godt å slappe av ved teltet, nyte et glass vin og se ut over savannen, hvor dyrene beiter.
 

Dag 9, Lørdag 5. oktober 2019

Så var vi kommet fram til safaridelens siste dag. Og den besto av en sju timers kombinert transport og game drive. Vi dro tilbake til Serengeti Sopa Lodge, hvor vi var for fire dager siden.
Det er populært å fly ballong over Serengeti. Hver morgen så vi 3-4 ballonger som fløy i lav høyde over savannen. Så veldig gøy ut. Og jammen bør det være gøy også. For, for 6 000 kroner pp. for et par timer, bør man kunne forlange det.
Vi kjørte stort sett samme vei tilbake som vi gjorde oppover, men med enkelte avstikkere. Det er et utrolig dyreliv på disse kanter. Og det vi så da vi kjørte oppover, så vi også i dag. Men i tillegg kom vi over tre geparder. Og det var det som sto igjen på “ønskelista”. Tre stykker, til og med. Riktignok på avstand, men dog. Vi så en mengde elefanter, og det var flokker på over 30 dyr. Gribber som koste seg av maten som løvene ikke hadde spist opp, og enorme mengder gnu som fortsatte sin vandring mot de sørlige deler av Serengeti.
Gnuene starter sin vandring fra det sørlige Serengeti i januar/februar. De går da Vest-Serengeti nordover, krysser Mara-elva før de når Maasai Mara. Deretter går de sydover igjen, og i perioden juli-oktober krysser de igjen Mara-elva, for så å ende opp ved utgangspunktet. De har da vandret i underkant av 3000 km.
 
Og så så vi noen stripete monguser. De beleirer termitt-tuer ved først å spise termittene, så graver de ut ganger i tua, og okkuperer det hele til egen bolig.
Vi ankom Serengeti Sopa Lodge ved 14-tiden, akkurat passe for å spise lunch. Vi bestemte oss for ikke å kjøre noe game drive på ettermiddagen, men heller slappe av på lodgen.
Satt oss på terrassen og så ut over Serengeti. I det fjerne kunne vi se elefantflokker, store ansamlinger antiloper, og sebraer. Og rett nedenfor oss beitet 10-15 bøfler og en flokk impalaer.
Vi sugde inn de siste inntrykkene.
 
 

Dag 10, Søndag 6. okrober 2019

Så var det tid for å reise til flyplassen, og derfra videre til Zanzibar. En times fin game drive, men uten å se noe nytt.
Seronera flyplass, eller “airstrip” som den mer treffende kalles, var noe annerledes enn hva man er vant med på større plasser. Riktignok ble bagasjen scannet, og Mac’n måtte sendes igjennom separat på sedvanlig vis, men vannflasker gikk igjennom. Etter sikkerhetskontrollen var det fritt frem å gå utenfor for å se seg om. En kuriositet var jo strømforsyningen til “terminalbygningen”. To aggregater sørget for det. Et på 6,5 kW, og et backup-aggregat på 4,6 kW. Her var ingen ting overlatt til tilfeldighetene. Ja, ja. Det holdt nå det og.
Flyet, som var en Dash 8 av samme type som Widerøe bruker, skulle gå kl. 11:00, men vi var i lufta 20 minutter før det. Første stopp var Kilimanjaro, deretter Manyara før vi ankom Arusha. Der byttet vi fly, og gikk ombord i et bittelite en-motors som skulle ta oss til Zanzibar. En tur på snaue to timer. To pene jenter førte flyet, og tok oss sikkert til bestemmelsesstedet.
Vel ankommet Zanzibar ble vi møtt av en representant for Leopard Tours, det Tanzanianske selskapet som arrangerte turen vår. Etter en times kjøring, gjennom landsbyer, og på ganske fine veier, ankom vi Ocean Paradise Resort & Spa. Et fantastisk sted ved stranden, på nord-øst-siden av øya. 
Det ble middag utendørs i stemningsfulle omgivelser. God mat, god vin og en herlig atmosfære.
 
 

Dag 11, Mandag 7. okrober 2019

Ikke mye annet å si om dette stedet, enn hva som ble beskrevet i går. Frokost, bading, lunch, poolbar, bading, prate med andre turister, et glass på terrassen, middag, nightcap, god natt!

Overnatting: Ocean Paradise Resort & Spa

Dag 12, Tirsdag 8. oktober 2019

Dagen kort oppsummert:
Regnvær, Aftenposten, Drammens Tidende, VG, frokost, plaskregn, Facebook, opprydding i bilder, oppholdsvær, pizza-lunch, vind, regn, lese, opprydding i bilder, middag med levende musikk (på nivå med Waldemar Hoff), mørkt, resten av rødvinen fra middagen, pakke, god natt!
PS: Ikke et eneste bilde er tatt i dag, så derfor en oppsummering.
 

Dag 13, Onsdag 9. oktober 2019

Så forlot vi Ocean Paradise Resort & Spa, til fordel for Stone Town.

Byen er nå en del av verdensarven fordi den er et utmerket eksempel på et swahilisk handelssted på den afrikanske østkysten. Steinbyen var et knutepunkt for handelen i Indiahavet og Øst-Afrika inntil det afrikanske fastlandet ble kolonialisert, deretter ble mye av handelen flyttet til Mombasa og Dar-es-Salaam. Byen gjenspeiler kulturelle impulser fra Afrika, men også fra den indiske, europeiske, persiske og i særlig grad den arabiske kulturarven. Den fleste bygningene er fra midten av 1800-tallet.

Byen var et marked for slavehandelen, og for krydderhandel, blant annet med kryddernellik. Byens anglikanske domkirke står på tomten etter det tidligere slavemarkedet. Zanzibars symbolske betydning som monument over slavehandelenligger ikke bare i at den var Øst-Afrikas største slavemarked, men også i at slaverimotstandere som David Livingstone brukte byen som base for sin virksomhet.

Vi falt ikke akkurat pladask for byen. Og godt var det, for det regnet ganske kraftig, og mye vann i de sølete gatene. I det hele tatt en lite interessant by.

Stone Town er for øvrig Freddie Mercurys fødeby.

Overnatting: Zanzibar Palace Hotel

Dag 14, Torsdag 10. oktober 2019

Dagen for hjemreise var kommet, og vi ble hentet og kjørt  til flyplassen, som avtalt og bestilt.
Flyet gikk kl. 20:30 via Dar Es Salaam og Amsterdam. Vi landet i Oslo ved 11-tiden dagen etter.

Safaridelen av ferien var fantastisk bra, men Zanzibar…..?! Det blir med den ene gangen.

Turen ble arrangert av Benn’s Reisebyrå

Vår guide og sjåfør var Joe.

© FotoJarnes

Facebook Youtube Instagram Xi-email