Turen arrangeres av:
BearPhoto,
3 Oakwood Road,
Lowestoft, Suffolk,
NR33 9ED, UK.
Email: info@bearphoto.co.uk
Web: www.bearphoto.co.uk
Fotoekspedisjon – Isbjørn – Canada 2026
Langt nord i den canadiske provinsen Manitoba, ved bredden av Hudsonbukta, ligger den lille byen Churchill. Med rundt 900 innbyggere er den isolert fra resten av veinettet og kan bare nås med fly eller tog. Hver høst blir denne avsidesliggende byen sentrum for en av verdens mest spektakulære naturopplevelser. Hundrevis av isbjørner samles langs kysten mens de venter på at Hudsonbukta skal fryse til, slik at de igjen kan bevege seg ut på havisen for å jakte sel.
Det er denne unike naturhendelsen som har gitt Churchill tilnavnet «Verdens isbjørnhovedstad». Ingen andre steder i verden er mulighetene bedre for å oppleve isbjørner i sitt naturlige miljø.
For naturfotografer representerer Churchill noe helt spesielt. Det åpne tundralandskapet, det lave arktiske lyset og de stadig skiftende værforholdene skaper et fotografisk uttrykk som er vanskelig å finne andre steder. Samtidig byr området på et rikt dyreliv med blant annet fjellrev, rødrev, polarhare, ryper og en rekke arktiske fuglearter. Når mørket faller på og himmelen er klar, ligger byen rett under nordlysovalen, noe som gir gode muligheter til å oppleve nordlyset danse over tundraen.
Churchill er en av Canadas mest populære destinasjoner for isbjørnsafari, men de fleste besøkende opplever bjørnene fra de store Tundra Buggy-kjøretøyene. Disse spesialbygde kjøretøyene er konstruert for trygg ferdsel ute på tundraen og tar ofte over førti passasjerer. De gir en flott oversikt over landskapet, men kameraene befinner seg tre-fire meter over bakken. For naturfotografer betyr det et høyt perspektiv som sjelden gir de mest stemningsfulle bildene.
Det var nettopp derfor vi valgte denne turen med BearPhoto. I stedet for store turistkjøretøy, foregår fotograferingen fra spesialbygde firehjulstrekkere med små grupper. Det gjør det mulig å arbeide fra tilnærmet øyehøyde med isbjørnene og skape bilder med et langt mer naturlig uttrykk. Når forholdene tillater det, og sikkerheten vurderes som fullt forsvarlig av erfarne lokale guider, kan deler av fotograferingen også foregå til fots. Å stå på tundraen, bare noen meter fra verdens største landlevende rovdyr, og møte blikket til en vill isbjørn, er en opplevelse de færreste naturfotografer noen gang får. Det er slike møter vi håper å oppleve.
Vi reiser med BearPhoto, som gjennom et samarbeid med en lokal operatør har sikret adgang til noen av de mest attraktive datoene midt i isbjørnsesongen. Turen er lagt opp spesielt med tanke på naturfotografering. Vi skal oppholde oss ute fra soloppgang til solnedgang, følge isbjørnenes bevegelser langs Hudsonbukta og bruke god tid når lys, vær og dyreliv spiller på lag.
Vi som reiser er Unn og Gunnar, sammen med fire andre naturfotografer, samt ekspedisjonsleder. Felles for oss alle er en stor interesse for natur og fotografering. Målet er ikke bare å oppleve isbjørnene, men å komme hjem med bilder og film som formidler noe av den arktiske villmarkens egenart. Hva naturen velger å gi oss, vet vi ikke på forhånd. Nettopp det er noe av fascinasjonen ved en slik ekspedisjon.
På de neste sidene følger du reisen dag for dag. Her beskriver vi hva som står på programmet, hva vi håper å oppleve og hvorfor Churchill regnes som et av verdens mest unike reisemål for natur- og dyrefotografer. Etter hvert vil sidene bli oppdatert med bilder, filmer og erfaringer fra dagene i Arktis.
En tur til Churchill i november stiller helt andre krav til bekledning enn en vanlig norsk vinterdag. Temperaturene kan komme ned mot –30 °C, og med vind fra Hudsonbukta kan kuldeopplevelsen bli enda mer krevende. Skal man tilbringe opptil tolv timer utendørs hver dag med kameraet i hendene, er det viktig å kle seg riktig. Komfort handler ikke bare om å holde varmen, men også om å kunne konsentrere seg om fotograferingen.
For denne turen har vi investert i ekspedisjonsdresser som er utviklet spesielt for opphold i polare områder og under ekstreme vinterforhold. Bekledningen bygger på lag-på-lag-prinsippet, som gir god isolasjon, samtidig som den transporterer fuktighet bort fra kroppen.
Innerst bruker vi Lifa Merino ullundertøy fra Helly Hansen , som kombinerer merinoull med et fukttransporterende innerlag. Over dette kommer et tynt mellomlag i fleece som gir ekstra isolasjon uten å begrense bevegeligheten. Ytterst benytter vi en kraftig “Arctic Patrol Modular Parka 2.0“, også denne utviklet av Helly Hansen, og en bukse av typen Unisex Arctic Patrol Pants. Begge deler utviklet for bruk i arktiske strøk.
På føttene bruker vi støvler beregnet for svært lave temperaturer, slik at vi kan stå lenge stille under fotografering uten å bli kalde. I tillegg har vi med kjemiske fot- og håndvarmere som ekstra sikkerhet på de kaldeste dagene, særlig når vi oppholder oss lenge ute på tundraen eller under fotografering av nordlyset.
God bekledning handler ikke om å tåle kulden. Den gjør det mulig å glemme kulden og rette all oppmerksomhet mot det som er målet med reisen – å oppleve og fotografere den arktiske villmarken under de best mulige forholdene
Eventyret begynner tidlig om morgenen på Oslo lufthavn Gardermoen. Flyet har avgang klokken 06.15, og foran oss venter en lang reisedag med mellomlandinger i Frankfurt og Toronto før vi, ut på kvelden lokal tid, lander i Winnipeg. Til tross for mange timer underveis ankommer vi samme kalenderdag, noe som skyldes den betydelige tidsforskjellen mellom Norge og den canadiske provinsen Manitoba.
Winnipeg er hovedstaden i Manitoba og blir ofte omtalt som porten til den enorme villmarken som strekker seg nordover mot Hudsonbukta og Arktis. Med rundt 800 000 innbyggere er byen et viktig knutepunkt for all trafikk nordover. Herfra går reisen videre til Churchill, en liten by som bare kan nås med fly eller tog. Allerede her begynner følelsen av å være på vei mot et av verdens mest utilgjengelige naturområder.
Vi lander i Winnipeg klokken 19.09 lokal tid. Selv om klokken viser kveld, har kroppen vår fortsatt norsk tid, og dagen har vært lang. For internasjonale reisende er det derfor lite hensiktsmessig å fly videre samme kveld. En overnatting i Winnipeg gir en rolig og behagelig start på ekspedisjonen. Transport fra flyplassen til hotellet er ordnet, slik at vi kan konsentrere oss om å finne roen etter en lang reise. Vi overnatter på Sandman Hotel & Suites
Kvelden gir også anledning til de siste forberedelsene. Kameraer og objektiver kan kontrolleres, batterier lades og minnekort klargjøres. De neste dagene skal vi oppholde oss i et område hvor naturen bestemmer dagsprogrammet, og hvor uventede møter med dyrelivet kan oppstå når som helst. Da er det viktig at alt utstyr fungerer som det skal.
Selv om dagens program er rolig, er forventningene store. I morgen går turen videre med fly til Churchill, byen som hver høst blir samlingssted for hundrevis av isbjørner mens de venter på at Hudsonbukta skal fryse til. For naturfotografer representerer dette en av verdens mest ettertraktede destinasjoner.
Det er også nå det virkelig går opp for oss hvor langt nord vi skal. Churchill ligger omtrent tusen kilometer nord for Winnipeg, langt utenfor det veinettet de fleste forbinder med Nord-Amerika. Landskapet blir gradvis villere, klimaet barskere og avstandene større. De neste dagene skal vi oppleve et av de mest særpregede naturområdene på kloden.
Denne første dagen handler derfor mest om å komme frem, omstille seg til en ny tidssone og gjøre de siste forberedelsene. I morgen begynner eventyret for alvor.
Visste du at…
Winnipeg har fått navnet sitt fra Lake Winnipeg, en av verdens største ferskvannssjøer. Navnet kommer fra cree-språket og betyr «grumsete vann». Innsjøen dekker over 24 000 kvadratkilometer og er en viktig del av vassdraget som leder nordover mot Hudsonbukta.
Etter en god natts søvn i Winnipeg fortsetter reisen nordover. I løpet av få timer skal vi forlate den tett befolkede delen av Canada og fly inn over et landskap der naturen fullstendig dominerer. Målet er Churchill, en liten by ved bredden av Hudsonbukta som hver høst blir samlingssted for hundrevis av isbjørner.
Vi møtes på Winnipeg Richardson International Airport og går om bord i et chartret fly operert av Calm Air, flyselskapet som gjennom mange år har vært livsnerven mellom det sørlige Manitoba og de små samfunnene i nord. Flyturen til Churchill tar omtrent to timer, og dersom været er klart, byr den på et fascinerende innblikk i Canadas enorme villmarksområder. Etter hvert som vi flyr nordover, blir skogene mer glisne, innsjøene flere og landskapet gradvis flatere. Til slutt overtar tundraen, og de første tegnene på det arktiske landskapet kommer til syne.
Churchill har rundt 900 innbyggere og er en av verdens mest isolerte bosetninger. Byen har ingen veiforbindelse med resten av Canada. Alt som kommer hit av mennesker, varer og forsyninger, må fraktes med fly, tog eller skip. Beliggenheten ved Hudsonbukta gjør Churchill til et unikt møtested mellom mennesker og arktisk natur.
Ved ankomst blir vi møtt av våre lokale guider, som hjelper oss med bagasjen før vi kjører til overnattingsstedet. Basen vår de kommende dagene ligger sentralt i Churchill og er spesielt tilrettelagt for mindre fotogrupper. Her finnes gode fasiliteter for lading av kamerautstyr, sortering av bilder og planlegging av neste dags aktiviteter. Det blir vårt hjem under oppholdet i Arktis.
Etter en rask lunsj er det ingen tid å miste. Dersom vær- og isforholdene tillater det, legger vi ut på vår første ettermiddagstur langs kysten. Dette blir den første muligheten til å oppleve det landskapet vi har reist så langt for å se. Kanskje får vi også vårt første møte med en vill isbjørn.
På denne tiden av året beveger mange bjørner seg langs kysten mens de venter på at havisen skal legge seg. Etter flere måneder på land er fettreservene i ferd med å bli brukt opp, og bjørnene er avhengige av at isen snart blir sterk nok til å bære dem ut på Hudsonbukta, hvor jakten på sel kan begynne igjen. Nettopp derfor er Churchill blitt et av verdens aller beste steder for å oppleve isbjørn i sitt naturlige miljø.
Når ettermiddagen går mot kveld, vender vi tilbake til overnattingsstedet med de første inntrykkene av Arktis. Kanskje har vi allerede fått de første bildene av turens hovedperson. Hvis himmelen er skyfri og solaktiviteten spiller på lag, kan kvelden også by på en annen av områdets store naturopplevelser. Churchill ligger rett under nordlysovalen, og allerede den første kvelden kan vi være heldige å se nordlyset danse over tundraen.
I morgen starter den første hele dagen i felt. Ved både soloppgang og solnedgang skal vi utforske kysten øst for Churchill på jakt etter isbjørner og annet arktisk dyreliv.
Visste du at…
Churchill omtales ofte som «Verdens isbjørnhovedstad». Hver høst samles flere hundre isbjørner i området mens de venter på at Hudsonbukta skal fryse til. Når havisen legger seg, kan bjørnene igjen bevege seg ut på isen for å jakte ringsel og storkobbe, som er deres viktigste matkilder.Winnipeg –
Denne dagen markerer starten på vår første hele dag i felt. Allerede før soloppgang gjør vi oss klare, og etter en tidlig frokost setter vi kursen østover fra Churchill. Foran oss ligger en lang dag ute på tundraen, der vi følger kysten av Hudsonbukta på jakt etter verdens største landlevende rovdyr.
Vi reiser i spesialbygde firehjulstrekkere som er konstruert for å ferdes trygt i det arktiske landskapet. Kjøretøyene gjør det mulig å fotografere fra lav høyde, noe som gir et langt mer naturlig perspektiv enn de tradisjonelle tundrakjøretøyene som benyttes på mange organiserte turer. Dersom forholdene tillater det, og guidene vurderer det som helt trygt, kan deler av fotograferingen også foregå til fots. Sikkerheten kommer alltid først, og alle beslutninger tas av de erfarne lokale guidene.
Målet for dagen er ikke å kjøre lengst mulig eller å krysse av flest mulig observasjoner. Vi ønsker å bruke tid der dyrene befinner seg. Ser vi en isbjørn som beveger seg langs stranden, eller to hannbjørner som viser interesse for hverandre, kan vi bli værende lenge. Naturfotografering handler ofte om tålmodighet, og de beste bildene kommer sjelden til dem som har det travlest.
Området vi skal utforske er kjent som Polar Bear Alley, et navn som sier mye om hvorfor Churchill har fått sitt internasjonale ry. Hver høst samles et stort antall isbjørner langs denne delen av kysten mens de venter på at Hudsonbukta skal fryse til. Først når isen er sterk nok, kan de legge ut på jakten etter ringsel og storkobbe, som utgjør hoveddelen av kostholdet deres. Frem til da lever de på fettreservene de bygget opp gjennom vinteren og våren.
Selv om isbjørnen naturlig nok er dagens hovedperson, holder vi også utkikk etter annet arktisk dyreliv. Fjellrev og rødrev streifer ofte over tundraen, og vi håper også å få øye på polarhare og lirype, som begge er godt tilpasset et liv i et klima med lange og kalde vintre. Havørn, ravn og snøspurv er blant fuglene som kan følge oss gjennom dagen.
Vi spiser lunsj ute i felt dersom forholdene ligger til rette for det. En av fordelene med denne turen er fleksibiliteten. Vi følger ikke et fast tidsskjema, men lar vær, lys og dyreliv avgjøre hvordan dagen utvikler seg. Dersom aktiviteten er høy, blir vi værende ute. Blir været utfordrende, kan vi søke ly eller ta en pause ved Churchill Northern Studies Centre før vi fortsetter.
Når dagslyset sakte forsvinner over tundraen, setter vi kursen tilbake mot Churchill. Kanskje har vi allerede fått de første bildene vi har drømt om i flere år. Kanskje må vi fortsatt vente. Nettopp det er en del av opplevelsen. Ingen dager i Arktis er like, og naturen følger alltid sin egen plan.
Visste du at…
En voksen hannisbjørn kan veie mellom 400 og 700 kilo, men enkelte individer blir enda større. Til tross for størrelsen kan en isbjørn løpe opptil 40 kilometer i timen over korte distanser og har en luktesans som gjør at den kan oppdage en sel på flere kilometers avstand.
Når vi våkner denne morgenen, har vi allerede fått en første smak av det arktiske landskapet. Dagens utflukt gir oss mulighet til å bli enda bedre kjent med området rundt Churchill og den særegne naturen som gjør dette stedet til et av verdens mest fascinerende økosystemer.
Etter frokost setter vi igjen kursen ut på tundraen. Som dagen før lar vi naturen styre tempoet. Isbjørnene følger ingen klokke, og dagens rute blir derfor tilpasset hvor det er størst aktivitet. Guidene står i løpende kontakt med hverandre, og informasjon om ferske observasjoner deles fortløpende. Det gir oss de beste mulighetene til å være på rett sted til rett tid.
Hudsonbukta skiller seg fra de fleste andre havområder på den nordlige halvkule. Bukta fryser til hver vinter, men blir nesten isfri i sommermånedene. Det er denne årlige syklusen som styrer livet for isbjørnene. Når havisen smelter, må de gå på land og leve av fettreservene de har bygget opp gjennom vinterens jakt. Først når isen legger seg igjen, kan de vende tilbake til sitt egentlige jaktområde.
Vi håper å møte flere bjørner i løpet av dagen. Kanskje ser vi en ung hann som nysgjerrig undersøker omgivelsene, eller en eldre binne som beveger seg rolig langs strandlinjen. Isbjørnene opptrer ofte avslappet så lenge de ikke føler seg forstyrret, og det gir gode muligheter til å studere atferden deres på trygg avstand. Små bevegelser, blikk, kroppsspråk og samspillet med landskapet er ofte minst like interessante som dramatisk action.
Fotografering i Arktis handler i stor grad om lys. Selv midt på dagen står solen lavt over horisonten og skaper et mykt og varmt lys som fremhever både landskapet og dyrene. Skyer, snøbyger og tåke kan forandre stemningen i løpet av få minutter. Nettopp disse raske skiftene gjør området til en spennende utfordring for naturfotografer. Ingen dager gir de samme motivene.
Selv om isbjørnen står i sentrum, er tundraen full av liv. Fjellrev kan dukke opp nesten hvor som helst på leting etter matrester fra bjørnene. Ravnene følger ofte de store rovdyrene og utnytter enhver mulighet som byr seg. Er vi heldige, kan vi også få øye på en snøugle som sitter på en liten forhøyning og speider utover det åpne landskapet.
Vi tar oss god tid gjennom dagen. Målet er ikke bare å se dyrene, men å forstå hvordan de lever i et miljø som stiller ekstreme krav til alt levende. Det er nettopp denne nærheten til naturens egne rytmer som gjør Churchill til noe langt mer enn en reisemål for fotografer. Det er et sted hvor man får en dypere respekt for hvor tilpasningsdyktig livet kan være.
Når vi vender tilbake til Churchill om ettermiddagen, er minnekortene forhåpentligvis litt fullere enn da vi dro ut. Kanskje har vi fått nye favorittbilder. Kanskje har vi bare fått flere spørsmål om dette barske, vakre landskapet. Begge deler er en del av opplevelsen.
Visste du at…
Hudsonbukta er verdens nest største bukt og dekker et område på rundt 1,23 millioner kvadratkilometer. Om vinteren fryser nesten hele bukta til, og isen blir selve livsgrunnlaget for isbjørnene. Uten havis ville de hatt svært begrensede muligheter til å jakte.
Vi har nå hatt flere dager i Churchill, og vi begynner å bli kjent med både landskapet og rytmen som preger livet i Arktis. Samtidig vet vi at ingen dag er lik den forrige. Været skifter raskt, lyset forandrer seg fra time til time, og isbjørnene beveger seg dit forholdene fører dem. Nettopp denne uforutsigbarheten gjør naturfotografering så fascinerende.
Etter frokost setter vi igjen kursen ut på tundraen. Målet er det samme som de foregående dagene, men motivene vil være nye. Kanskje finner vi en enslig hannbjørn som vandrer langs strandkanten. Kanskje møter vi en binne med unger, eller to unge hannbjørner som tester krefter i lek. Hver situasjon krever ulike vurderinger av lys, bakgrunn, kameravinkel og komposisjon.
Vi har ingen hast med å komme videre dersom vi finner et interessant motiv. Tvert imot. De beste bildene oppstår ofte når vi blir værende og lar situasjonen utvikle seg. En isbjørn som først ligger og hviler, kan plutselig reise seg og begynne å gå mot vannkanten. Et nysgjerrig blikk mot kameraet varer kanskje bare et par sekunder, men kan bli dagens sterkeste bilde.
Lyset er en viktig medspiller. Midt i november står solen lavt gjennom hele dagen, og det varme sidelyset fremhever både pels, snø og landskap. Dersom skyene trekker inn, får vi et helt annet uttrykk. Det myke lyset kan være ideelt til portretter, mens snøvær og vind kan skape dramatiske stemninger som forteller historien om livet i Arktis langt bedre enn en skyfri himmel.
Vi håper også å fotografere andre arter som lever side om side med isbjørnene. Fjellrev dukker gjerne opp der bjørnene har etterlatt matrester, og ravner er nesten alltid i nærheten når noe skjer. Skulle en snøugle vise seg, eller en flokk ryper lette fra tundraen, er kameraene klare. Slike møter kan bli like minnerike som bildene av isbjørn.
Gjennom dagen lærer vi stadig mer om hvordan guidene leser landskapet. Spor i snøen, ferske avtrykk, lukt, vindretning og fuglenes oppførsel kan gi viktige hint om hvor dyrene befinner seg. Erfaringen deres gjør at vi kan bruke mest mulig tid på fotografering og minst mulig tid på leting.
Når vi vender tilbake til Churchill om ettermiddagen, er det tid for å gå gjennom dagens bilder. Kanskje finner vi et motiv som skiller seg ut. Kanskje oppdager vi detaljer vi ikke la merke til ute i felt. En rolig kveld med bildegjennomgang er en viktig del av reisen. Den gir også inspirasjon til neste dag, når nye muligheter venter ute på tundraen.
Etter flere dager på tundraen vet vi én ting med sikkerhet. Ingen plan overlever møtet med naturen uten justeringer. Det er nettopp derfor Churchill er et så spesielt reisemål. Her er det ikke klokken som bestemmer dagen, men værforholdene, lyset og dyrenes bevegelser.
Denne morgenen starter som de foregående, med en tidlig frokost og klargjøring av kamerautstyret. Deretter setter vi kursen ut mot områdene hvor guidene mener sjansene er størst for å finne isbjørn. Hvilken retning vi velger, avgjøres av ferske observasjoner, værmeldinger og erfaringene til de lokale guidene. Fleksibilitet er en viktig del av opplegget, og det er en av grunnene til at Churchill byr på så gode naturopplevelser.
Arktisk vær kan skifte på få minutter. En klar og stille morgen kan raskt bli erstattet av vind, snøbyger og redusert sikt. Like raskt kan skydekket åpne seg igjen og slippe gjennom et gyllent lys som forvandler landskapet. For fotografen er dette både en utfordring og en gave. Bildene får et helt annet uttrykk når naturkreftene setter sitt preg på motivene.
Dersom været blir krevende, betyr det ikke nødvendigvis at dagen blir dårligere. Mange av de mest stemningsfulle naturbildene er tatt nettopp under vanskelige forhold. Snø som blåser rundt en isbjørn, rim på pelsen eller mørke skyer over Hudsonbukta kan fortelle langt mer om livet i Arktis enn et bilde tatt under en skyfri himmel.
Vi håper selvfølgelig på nye møter med isbjørn. Kanskje finner vi en bjørn som hviler i lyngen mens den sparer krefter før isen legger seg. Kanskje følger vi et dyr som målbevisst beveger seg langs strandlinjen. Isbjørner kan tilbakelegge store avstander på leting etter gunstige forhold, og ingen vet hvor dagens observasjoner vil dukke opp.
Underveis tar guidene seg tid til å fortelle om hvordan klimaet påvirker området. Tidspunktet for når Hudsonbukta fryser til varierer fra år til år, og selv små endringer kan få betydning for isbjørnenes energireserver. Dyrene er utviklet for et liv på havisen, og jo tidligere isen legger seg, desto raskere kan jakten på sel begynne igjen. Dette gir et ekstra perspektiv på møtene vi får. Vi observerer ikke bare et imponerende rovdyr, men en art som er helt avhengig av de naturlige rytmene i Arktis.
Mot slutten av dagen vender vi tilbake til Churchill med nye inntrykk og forhåpentligvis enda flere sterke bilder. Kanskje har været vært krevende. Kanskje har det vært helt stille. Uansett har dagen gitt oss en påminnelse om at det er naturen som setter premissene her nord. Det er nettopp denne usikkerheten som gjør hver eneste dag spennende.
Visste du at…
Isbjørnen har svarte hud og nesten gjennomsiktige hår. Den lyse pelsen skyldes at hvert hårstrå leder og sprer lyset, noe som gir bjørnen den karakteristiske hvite fargen. Den mørke huden bidrar samtidig til å absorbere varme fra solen når forholdene ligger til rette.
Den siste hele dagen i Churchill er kommet. Selv om vi forhåpentligvis allerede har opplevd mange sterke øyeblikk, går vi ut med den samme forventningen som den første dagen. Naturen følger ingen tidsplan, og det er ikke uvanlig at turens mest minnerike opplevelser kommer helt mot slutten.
Etter frokost gjør vi igjen klart kamerautstyret og setter kursen ut på tundraen. Guidene vurderer dagens værforhold og velger de områdene hvor mulighetene for gode observasjoner er størst. Kanskje følger vi kysten østover mot Hudsonbukta. Kanskje går turen til et område vi ennå ikke har besøkt. Det er dyrene som avgjør hvor vi ender opp.
Vi håper selvfølgelig på nye møter med isbjørn. Kanskje får vi følge en stor hannbjørn som målbevisst vandrer langs strandlinjen. Kanskje møter vi en binne med årets unger, eller en ung bjørn som nysgjerrig undersøker omgivelsene. Hver observasjon er unik, og ingen vet hva dagen vil bringe.
For oss som fotografer er dette også en dag hvor vi kan tillate oss å arbeide litt annerledes enn tidligere i oppholdet. De første dagene handler ofte om å sikre de klassiske motivene. Nå kan vi lete etter detaljer og situasjoner som forteller en større historie. Et portrett av en bjørn med rim i pelsen, spor i nysnøen, et vidt landskap hvor dyret bare er en liten del av motivet, eller samspillet mellom lys, himmel og tundra kan bli minst like sterke bilder som de tradisjonelle nærbildene.
Vi ønsker også å bruke tid på å oppleve stillheten. Churchill er et av de få stedene i verden hvor man kan stå i timevis uten å høre annet enn vinden, bølgene fra Hudsonbukta og lydene fra dyrene rundt seg. Nettopp disse øyeblikkene er ofte de som sitter lengst igjen når reisen er over. Kameraet er et viktig verktøy, men det kan aldri fullt ut gjengi følelsen av å være til stede i dette landskapet.
Mot ettermiddagen går turen tilbake til Churchill. Kanskje blir det tid til en kort spasertur gjennom den lille byen før vi pakker kamerautstyr og klær for hjemreisen dagen etter. Minneskortene er forhåpentligvis fulle av bilder, men det er opplevelsene som vil være den viktigste bagasjen hjem.
I morgen forlater vi Churchill og flyr sørover til Winnipeg. Selv om oppholdet bare har vart noen få dager, er det lett å forstå hvorfor så mange naturfotografer vender tilbake hit. Isbjørnene er den viktigste årsaken, men det er helheten som gjør stedet unikt. Det åpne landskapet, den arktiske stillheten og vissheten om at naturen alltid har siste ord, setter spor lenge etter at reisen er over.
Visste du at…
Churchill er et av svært få steder i verden hvor mennesker og isbjørner lever så tett på hverandre. Byen har egne beredskapsrutiner for å håndtere bjørner som kommer for nær bebyggelsen. Målet er alltid å beskytte både mennesker og dyr. Bjørner som oppholder seg i byen blir som regel bedøvet, fraktet til et midlertidig oppholdsanlegg og senere sluppet ut igjen når forholdene ligger til rette.
Denne morgenen er det tid for å ta farvel med Churchill. Oppholdet har vært kort, men innholdsrikt, og de siste dagene har gitt oss et unikt innblikk i livet langs Hudsonbukta. Forhåpentligvis reiser vi herfra med minnekort fulle av bilder, men enda viktigere med minner om naturopplevelser som vanskelig lar seg beskrive med ord.
Før avreise blir det tid til en rolig frokost og de siste forberedelsene. Kamerautstyr og klær pakkes ned, batterier kontrolleres og minnekort oppbevares trygt i håndbagasjen. Når man har brukt flere dager i kulde og snø, er det lett å glemme hvor mye utstyr som faktisk har vært i bruk. En siste gjennomgang før avreise er derfor alltid en god investering.
På vei til flyplassen får vi kanskje et siste glimt av Churchill. Den lille byen har under tusen innbyggere, men er kjent over hele verden blant naturfotografer og dyreinteresserte. Samfunnet lever tett på naturen, og innbyggerne har gjennom generasjoner lært å tilpasse seg et klima og et dyreliv som setter helt spesielle krav til hverdagen.
Flyturen sørover gir et nytt perspektiv på landskapet vi har opplevd de siste dagene. Fra luften ser tundraen nesten endeløs ut. Elver slynger seg gjennom landskapet, utallige små innsjøer glitrer mellom myrer og lyng, og Hudsonbukta forsvinner gradvis bak oss. Det er vanskelig å forestille seg hvor store disse områdene egentlig er før man ser dem ovenfra.
Etter om lag to timers flytur lander vi igjen i Winnipeg. Kontrasten til Churchill er stor. Trafikken, bylivet og den moderne infrastrukturen minner oss om hvor isolert den lille arktiske byen faktisk er. Selv om Winnipeg først og fremst er et naturlig stopp på hjemreisen, gir oppholdet oss også anledning til å fordøye inntrykkene fra dagene i nord.
Vi overnatter på Sandman Hotel & Suites, og kvelden her brukes til å slappe av og kanskje ta en nærmere gjennomgang av bildene fra turen. Ofte oppdager man detaljer på dataskjermen som ikke var like synlige ute i felt. Kanskje dukker favorittbildet opp nettopp nå. Kanskje finner vi en liten situasjon vi nesten hadde glemt. En naturreise er ikke over når kameraet pakkes bort. Den fortsetter ofte gjennom arbeidet med bildene og historiene som skal fortelles i etterkant.
I morgen starter den lange reisen hjem til Norge. Selv om ekspedisjonen snart er over, vet vi allerede at opplevelsene fra Churchill kommer til å følge oss lenge. Naturen her nord har en egen evne til å gjøre inntrykk. Ikke fordi den alltid byr på dramatikk, men fordi den minner oss om hvor liten mennesket egentlig er i møte med de store arktiske landskapene.
Visste du at…
Jernbanen til Churchill er over 1 000 kilometer lang og er den eneste landforbindelsen til byen. Den brukes både til passasjertrafikk og til transport av varer, drivstoff og annet utstyr som lokalsamfunnet er avhengig av gjennom hele året.
Etter en siste natt i Winnipeg er det tid for å vende hjem til Norge. Vi forlater Canada med mange inntrykk, tusenvis av eksponeringer på minnekortene og forhåpentligvis en rekke naturopplevelser som vil bli husket lenge etter at koffertene er pakket ut.
Flyet har avgang fra Winnipeg klokken 12.45 lokal tid, og foran oss venter en lang hjemreise via Toronto og München før vi neste ettermiddag lander på Oslo lufthavn Gardermoen klokken 17.45. Igjen krysser vi flere tidssoner, og selv om reisen strekker seg over nesten to døgn, føles den ofte kortere enn på utreisen. Opplevelsene fra de siste dagene gir oss mer enn nok å tenke tilbake på.
Flytimene blir gjerne brukt til å sortere bilder, diskutere høydepunkter og planlegge hvordan materialet skal bearbeides når vi kommer hjem. Naturfotografering slutter sjelden idet reisen er over. Tvert imot begynner en ny fase. Bildene skal gjennomgås, redigeres og arkiveres. Videomateriale skal organiseres, og kanskje ligger grunnlaget allerede klart for en ny dokumentarfilm fra en av verdens mest spesielle naturdestinasjoner. Erfaringen viser at det ofte er under dette arbeidet man oppdager små detaljer som gikk ubemerket hen ute i felt. Et blikk fra en isbjørn, et spennende lys eller et landskap som plutselig får en ny betydning når man ser det på en stor skjerm.
Churchill har lenge vært et drømmereisemål for naturfotografer fra hele verden. Kombinasjonen av lett tilgjengelige isbjørner, et storslått arktisk landskap og et rikt dyreliv gjør området helt unikt. Samtidig er dette et sted som minner oss om hvor sårbare de arktiske økosystemene er, og hvor tett knyttet dyrene er til de naturlige endringene gjennom årets gang.
Vi reiser hjem med en større forståelse for livet i nord enn da vi dro. Isbjørnene har naturligvis vært hovedmålet, men reisen har også handlet om møtet med tundraen, stillheten, lyset og menneskene som har valgt å bo og arbeide under forhold som er svært annerledes enn det de fleste av oss er vant til.
For oss har denne turen vært mer enn en fotoreise. Den har vært en mulighet til å oppleve et av verdens mest særpregede naturområder på naturens egne premisser. Det er nettopp slike opplevelser som inspirerer oss til å fortsette å utforske nye steder, lære mer om dyrelivet og formidle historiene gjennom bilder og film.
Vi håper at denne reiseplanen kan være til inspirasjon for andre som drømmer om å besøke Churchill. Når turen er gjennomført, vil denne siden bli oppdatert med fotografier, erfaringer og en dokumentarfilm som viser hvordan opplevelsene faktisk ble. Da blir planene erstattet av virkeligheten, og vi får se hvor mange av forventningene som ble innfridd.
Når vi lander på Gardermoen klokken 17.45 fredag 21. november, er ekspedisjonen over. Men minnene fra Churchill kommer til å leve videre lenge. Vi håper dette ikke var siste gang vi fikk oppleve isbjørnenes rike ved Hudsonbukta.
Visste du at…
Mange som besøker Churchill én gang, vender tilbake. Ikke nødvendigvis fordi de mangler bilder av isbjørn, men fordi Arktis har en egen evne til å trekke mennesker tilbake. Lyset, stillheten og følelsen av å være gjest i naturens eget rike gjør et varig inntrykk.
