Turen arrangeres av TigerTracker
Menu
Fotoekspedisjon – Snøleopard – India 2024
I slutten av februar 2024 reiste jeg igjen til India på fotosafari. Denne gangen var det snøleopard i Himalaya som var hovedmålet. (Min forrige tur kan du lese om her). Også denne gang var det sammen med Rajat Singh, TigerTracker. Hyggelig er det også at den velrenommerte naturfotografen Roger Brendhagen var med på denne leopardekspedisjonen. Tre av oss (Rajat Singh, Mikkel Bast og jeg) reiste først til Keoladeo i Bharatpur, for å fotografere fugler. Etter et par dager der, satt vi kursen for Himalaya. Etter at vi hadde reist fra Delhi, møtte vi resten av reisefølget (Roger Brendhagen, Thomas Grønning og Marit Pedersen), som hadde ankommet Delhi tidligere på dagen.
Det skulle etter hvert vise seg at drømmen om snøleopard brast. For Himalaya er ikke bestandig gjestmildt. Og sikkerheten har alltid høyeste prioritet, derfor måtte vi på et tidspunkt innse at vi måtte snu, da vi var nesten framme. Jeg hadde likevel en fantastisk reise i omgivelser som kan ta pusten fra noen og enhver, sammen med flotte mennesker.
Rajat Singh – også kjent som “TIGER TRACKER” – er en naturfotograf og ornitolog, utdannet ved skogavdelingen i Rajasthan i India. Han har jobbet som turleder, naturfotograf og som assistent i biologiske prosjekter siden 1999.
Han er godt oppdatert som en “tigertracker”, og jobbet med tigre i flere områder i India. Han har også jobbet et år med asiatiske løver i Gir National Park, samt i et gribb-prosjekt i Rajasthan, sponset av Oriental Bird Club UK.
Nå bor han i Drammen i Norge, sammen med kone og to barn. Han snakker godt norsk i tillegg til engelsk, svensk, punjabi og hindi.
Dag 1: Oslo – Delhi
25.februar
Med tre store kolli for innsjekking, samt én ryggsekk og ei håndveske som kabinbagasje, tok jeg flytoget til Gardermoen denne søndags formiddagen. Full av forventninger for en spennende tur.
På reisens første del, som gikk til Keoladeo NP i delstaten Rajasthan, var det bare Rajat, Mikkel og meg. Målet var å fotografere fugler. Jeg var også året før i Keoladeo, men været var da så dårlig, at opplevelsen var ikke optimal. Derfor hadde jeg et ønske om å oppleve parken på nytt, og forhåpentlig vis i bedre vær.
Vi fløy fra Norge kl. 13:15 via Helsinki til Delhi, med Finnair.
Dag 2: Delhi – Bharatpur
26. februar
Vi ankom Delhi på rutetid, og etter passkontroll og henting av bagasjen vår, reiste vi direkte til Bharatpur, og tok inn på The Bagh Hotel. Etter innsjekk og lunch, dro vi ut til Keoladeo National Park ved 14-tiden. Forrige gang leide vi rickshaw, og ble tråkket manuelt rundt i parken, men nå var det mer moderne. Alle manuelle rickshawer var byttet ut med elektriske.
Det var ikke den store mengden fugler som det normalt skulle være, men noen bilder ble det likevel.
Årsaken til at det var færre fugler og arter, ble forklart med at det var mindre vann i parken. For å avhjelpe den lave vannstanden, var det sluppet vann inn fra andre områder, og dette vannet var ikke bra. Resultatet var lite fisk, og dette igjen resulterte i mindre hekking.
Vi reiste tilbake til Hotellet ved 18:30-tiden, og avsluttet dagen med middag på hotellet.
Overnatting: The Bagh Hotel
Om Keoladeo National Park
Keoladeo National Park, eller Keoladeo Ghana National Park (tidligere kjent som Bharatpur Bird Sanctuary), er et verdenskjent fugle- og dyrelivreservat i Bharatpur, Rajasthan i India. Parken huser tusenvis av både stasjonære arter og trekkfugler, spesielt i vintersesongen, når mange forskjellige arter flyr til det indiske subkontinentet for å unnslippe den kalde vinteren lenger nord i Eurasia. Med minst 400 fuglearter som er notert eller observert i parken, er Keoladeo et viktig reiselivsknutepunkt og indisk naturreisemål, både innenlands og internasjonalt. Artsrikdommen lokker mange fuglekikkere og dyrelivsfotografer, så vel som en rekke ornitologer, som kommer for å observere trekkflokkenes tilstand, antall og interaksjoner med de lokale økosystemene.
Bharatpur Bird Sanctuary, som parken tidligere het, ble erklært som et beskyttet område i 1971 og etablert som en nasjonalpark 10. mars 1982. På grunn av sitt eksepsjonelle biologiske mangfold av fugler, ble den erklært som et UNESCOs verdensarvsted i 1985.
Keoladeo Ghana nasjonalpark er et menneskeskapt, regulert våtmarksområde som gir en nødvendig kilde til hydrering for dyr i denne tørrere regionen av subkontinentet. Reservatet beskytter også Bharatpur-bosetningene mot oversvømmelser og gir rikelig med beitemarker for lokalbefolkningens storfe og husdyr. Tidligere ble regionen først og fremst brukt som jaktområde. Reservatet på 29 km2, er lokalt kjent som Ghana, en naturlig mosaikk av tørre gressletter, skogområder, sumper og sesongbaserte våtmarker som ligger like ved den østlige siden av terrenget, som til slutt blir en tørr ørken (Thar), i vest.
Dag 3: Bharatpur
27. februar
Det var vekking 05:45, frokost 06:15, og så kjørte vi ut i parken ved 07-tiden.
Keoladeo National Park er et våtmarksområde med et fantastisk fugleliv.
Det var overskyet denne dagen, men likevel fin sommertemperatur.
Det første vi så var to tempelugler, og etter hvert en mengde forskjellige fugler, apekatter, sjakaler og pytonslange. Sist på dagen fikk vi et lite glimt av ei hyene, men den var for rask for oss, så det ble ikke bilde.
Lunch ble spist i parken. Middag klokken 19:30 i kveld også. Vi ble servert en riktig så god buffet.
Overnatting: The Bagh Hotel
Dag 4: Bharatpur – Delhi
28. februar
Det var meningen at vi også i dag skulle ha full dag i Keoladeo National Park. Men vi bestemte oss for å reise til Delhi på ettermiddagen/kvelden, slik at vi ikke fikk den lange etappen fra Bharatpur til Shimla, med planlagt start kl. 04:00 dagen etter. Det ble derfor kun en halv dag i parken. Vi reiste ved 15-tiden fra Bharatpur, og tok inn på et Radisson Blu-hotell, et stykke utenfor Delhi sentrum. Der avsluttet vi dagen med middag i restauranten på hotellet.
Overnatting: Radisson Blu Hotel Greater Noida
Dag 5: Delhi – Shimla
29. februar
I dag hadde vi vekking 06:15. De tre andre i reisefølget, hadde ankommet Delhi, fikk vi beskjed om, og at også sjåføren som skulle hente de, var på plass på flyplassen.
Kl. 08:00 var vi på veien, med kurs for Shimla. Sola skinte, og livet smilte til oss.
Kl. 09:45 gjorde vi et kort stopp i Nangal Khurd, hvor vi møtte de andre.
Klokka nærmer seg 14:00, og etter å ha kjørt på «flatlandet» i seks timer, begynner det snart å stige. Fjellene lå flotte foran oss, og vi nærmet oss stadig Shimla. Vi skulle riktignok ikke fullt så langt som til Shimla by, men til et hotell som ligger noen kilometer før.
Nøyaktig kl. 14:00, kjører vi inn i Himachal Pradesh, en av regionene/statene i India. Her må det betales ny veiavgift (Ca. 200 rupis pr. dag). Dette er veiavgift som, litt avhengig av hvilken region/stat det gjelder, må betales for hvor lenge bilen skal befinne seg i regionen.
En halvtimes tid senere stoppet vi i Bharampur for å spise lunch, og deretter ankom vi Hotel The Zion i Shimla. Et hotell med en fantastisk utsikt, 1910 moh.
Overnatting: Hotel The Zion
Dag 6: Shimla – Kalpa
1. mars
Dette var en dag som startet som de fleste andre – vekking, pakking og frokost. Før klokka var åtte dro vi fra Hotel Zion i Shimla. Været var grått, og det var meldt mye regn ut over dagen, og ikke nok med det, i Kalpa, hvor vi setter kursen mot, ville nedbøren komme som snø.
Første stopp var Narkanda, men kun for en liten benstrekk. Vi befant oss da på 2 700 moh.
Neste stopp gjorde vi i Rampur, en by i delstaten Uttar Pradesh. Rampur ligger på kun 1 200 moh, så det gikk jevnt nedover de siste ca. 60 kilometerne. Her spiste vi lunch, og gjorde noen innkjøp. I tillegg byttet vi ut en av bilene som bare hadde trekk på to hjul. Grunnen er at i fortsettelsen trenge vi firehjulstrekkere. Vi var klare for å fortsette reisen ved to-tiden.
Vi forsto fort at det var behov for firehjulstrekkere, for veiene ble stadig smalere og dårligere, og skråningene brattere. Det hadde gått en del steinras, og som hadde resultert i at veien delvis har rast ut og blitt lagt om. Og ikke menge kilometerne senere gikk regnet over til sludd, og sludd over til snø.
Det hadde blitt mørkt da vi kom fram til kontrollposten hvor vi måtte innhente tillatelser til å kjøre inn i Spiti Valley. Og det var en, ikke bare omstendelig, men også svært så manuell prosess. Først var det å fylle ut søknader, før vi måtte gå til et annet kontor for avfotografering. Og her var «arkivet» deres også. Antar at søknadsskjemaene legges rett i mapper, og stables opp etter veggene. Det lå hundrevis av slike nedstøvete mapper inne på det kontoret. Så, etter ytterligere en times venting, fikk vi tilbake passene våre, og kunne fortsette til hotellet vi skulle bo på i Kalpa, Hotel The Grand Shambla-La. Klokken var da blitt nesten åtte på kvelden. Vi var nå på 2 800 moh.
Etter middag var det bare å finne fra de varme klærne, som var pakket i egen bag. For i morgen blir det kjøring i snø og kaldt vær. Målet er Kibber, hvor vi skal bo i fem dager, men det er meldt såpass mye snø, at vi er ikke garantert å komme fram. Da blir det overnatting et annet sted.
Lite visste da om at her i Kalpa skulle vi bli boende i seks døg.
Overnatting: Hotel Grand Shamba-La
Dag 7: Kalpa
2. mars
Jeg hadde håpet det det skulle «gå under radaren», at jeg hadde bursdag denne dagen, men slik gikk det altså ikke. Det ble derimot en overraskende og hyggelig avslutning på en ellers noe kjedelig ventedag. En stor takk til Rajat, reisefølget og personalet på hotellet. Og en spesiell takk til sjåføren og guiden vår, som kjørte over to timer i uværet for å hente kaken som Rajat hadde bestilt fra bakeriet lenger ned i dalen. I tillegg hadde personalet bakt en «backup-kake», i tilfelle kjøreforholdene ble for ille i snøværet her oppe. Er det rart en ble litt satt ut?!
Dag 8: Kalpa
3. mars
Våknet tidlig denne morgenen. Antagelig fordi jeg var spent på hva som skulle skje ut over dagen. Var været bedre, var veiene åpne, ville vi komme til Kibber i dag? Været var bedre. Det hadde sluttet å snø, men det var kommet mye snø i løpet av natta. Beskjeden var at veien var stengt på to steder ved Kaza. Det positive var at vi fikk melding om at det var svært gode forhold for snøleopard-foto i Kibber. Men lite hjalp det oss akkurat da.
Det negative var at strømmen på hotellet fortsatt var borte, og i tillegg var det snart tomt for diesel til reservegeneratoren. Og veien fra hotellet var heller ikke farbar.
Første tidsfordriv denne morgenen var frokost. Da var det bare å ta seg god tid og nyte toast, stekt egg og andre godsaker. Ikke noe å si på forpleiningen. Neste tidsfordriv var å sjekke mobilen, og takke for alle hyggelige meldingene som kom på diverse plattformer på bursdagen min i går. Deretter var det bare å vente, uten muligheter for å lade telefon. Men i selskap med hyggelige mennesker, er ikke det noe problem.
Klokka ble 11:30, og det ble klart at heller ikke denne dagen kom vi over. Da ble tidsfordrivet å gå ut i snøen og ta noen bilder i nærheten.
Ved ett-tiden ble det lunch, og deretter venting. Dette er ikke morsomt.
Disse to dagene har vi vært de eneste gjestene på hotellet, men mot kvelden kom det flere gjester. Det var en gruppe på 12-14 indiere, som heller ikke kom lenger. Det varte ikke lenge før brennevinet var på bordet, og ei diger vannpipe ble tent opp. Det ble stemning etter hvert. Høylytt prat, og indisk musikk.
Middag ble servert, og jeg gikk tidlig til sengs denne kvelden. Det ble stille da strømaggregatet stoppet, og det ble mørkt.
Overnatting: Hotel Grand Shamba-La
Dag 9: Kalpa
4. mars
Om du lurer på hva som har skjedde denne dagen, kan du lese gårsdagens beretning. Men, noen endringer var det tross alt. Indierne reiste tidlig, så det ble igjen stille. Og rekkefølgen på nett- og mobilutfall var litt annerledes.
Det begynte å nærme seg deadline for å beslutte om vi skulle returnere eller vente på å kunne fortsette. Avgjørelsen skulle tas neste kveld, eller onsdag morgen. Da er det eventuelt Mikkel og jeg som reiser tilbake. Vi ble tilbudt å forlenge turen, med utsettelse av hjemreise, men ingen av oss to hadde anledning til det.
Og som en stor overraskelse, og til stor glede, kom Roger med ei flaske Single Malt Whisky. En Glenlivet 12 år var en nytelse for ganen.
Og så avsluttet vi med en helt annen middagsmeny enn vanlig. Helstekt fisk, av et slag som heller ikke kokken visste navnet på, i tillegg til nudler og stekt ris. Riktig godt var det.
Temperaturen var noe bedre denne kveld, og har nok årsak i at solen hadde varmet opp bygningen. Men likevel var varmeteppet på, så da var det bare å krype jeg til køys etter hvert.
Overnatting: Hotel Grand Shamba-La
Dag 10: Kapla
5. mars
Sto opp ved 7-tiden, trakk fra gardinene og så delvis blå himmel. Det var deilig. Men – blå himmel og sol hjelper ikke så mye på de stengte veiene. I hvert fall ikke på kort sikt. Så det var bare å håpe på noen oppløftende nyheter ved frokostbordet. Men ikke noe nytt.
Deretter var det bare å sitte ned og vente.
Men så fikk vi et håp. Var eminente kontaktperson og organisator her oppe, Tsering Norphel, og som har en del kontakter både i politiet og hos andre myndighetspersoner, hadde fått beskjed om at det var en mulighet for at vi kunne få helikoptertransport opp. Dette var da også grunnen til at vi reiste ned på politistasjonen i Recong Peo med våre registreringspapirer.
Men det håpet brast også etter hvert. Det er nok mange som både ønsker og trenger slik transport oppi her nå. Det var ingen ledige til oss.
Tilbake på hotellet blir vi fortalt at politiet hadde vært der også for å registrere turister.
Så fikk vi rapport om rasstedet på veien nedenfor, altså på den strekningen vi skal kjøre for å komme tilbake til Delhi. Der hadde arbeidet med rydding av veien resultert i nytt ras. Og det tragiske var da, at gravemaskinføreren hadde omkommet. Da ble gravemaskinen hensatt midt i veien, og så låst, slik at den ikke kunne flyttes. Dette fordi, noen forlangte en økonomisk erstatning (kanskje familien til gravemaskinføreren?) før maskinen ble flyttet. Hva som da videre ville skje, var uvisst.
Så endte også denne dagen som flere den siste tiden, med uvisshet om hva morgendagen ville bringe.
Overnatting: Hotel Grand Shamba-La
Dag 11: Kalpa
6. mars
Ingen ting annet enn venting denne dagen heller.
Da det ikke eksisterte noen form for kommunikasjon videre innover mot Kibber, var det ikke mulig å få noen informasjon om hva som var status vedrørende rasene på den strekningen. Derfor ble en sjåfør sendt innover ved 12-tiden for å sjekke. Ved 16-tiden var han tilbake, og kunne fortelle at det var ryddet noe, men fremdeles ikke kjørbart helt igjennom.
Og litt senere fikk vi en gladmelding om at veien til Rampur (mot Delhi) var åpnet. Men det var for sent for oss å reise den dagen. Det er ikke trygt å kjøre i mørket. Derfor var planen vår da, å kjørr etter frokost dagen etter.
Siden dette så ut til å være siste kvelden sammen, samlet vi oss etter middag, og koste oss med både én og to whiskyer samt morsomme historier og gode samtaler.
Planen vår var å spise frokost klokken 8 dagen etter, og kjøre, henholdsvis mot Kibber og Rampur/Delhi. Det var forespeilet at det skal kunne være mulig å komme gjennom.
Vi ønsket våre venner som hadde tid til å fortsette ekspedisjonen til Kibber, lykke til. Vi så frem til å se fine bilder av snøleoparden.
Rajat, Mikkel og jeg satt kursen mot Delhi, med noen overnattinger før vi etter hvert skulle komme fram til Delhi.
Overnatting: Hotel Grand Shamba-La
Dag 12: Kalpa – Rampur
7. mars
Returdagen. Drømmen som brast. Litt glad, men mest trist. Glad for at det ser ut til at veien er åpen, og vi kan avslutte ventingen. Trist fordi det definitivt ikke ble noen snøleopard-fotografering. Og så måtte jeg glede meg over, og sende en stor takk til personalet på hotellet. De sto virkelig på for at vi skulle ha det bra. Og det hadde vi. Og ikke for å glemme Rajat og Tsering som gjorde en fenomenal jobb med å kontinuerlig skaffe informasjon. Tusen takk.
Klokka 10 var vi klar for avreise. Roger Brendhagen, Marit og Thomas reiste mot Kibber, og tok sjansen på å komme dit i løpet av en dag elle to. Rajat, Mikkel og jeg reiste mor Rampur. Veien var åpnet, men ved det største rasstedet ble det litt venting på grunn manuell trafikkdirigering.
Det var her gravemaskinføreren ble drept. Det var det ikke vanskelig å forstå da vi så maskinen. Og nede i dalen, 150-200 meter nedenfor, lå både autovern og en bil. På store deler av strekningen lå det store steiner og ras ut i veibanen, i en lengde på 250-300 meter. Flere biler som var blitt til vrak, sto langs veien. Dette var heftige saker.
Vel framme i Rampur, tok vi inn på Hotel Nau Nabh Heritage, hvor vi ble vi i to dager. Ettermiddag benyttet vi til å gå rundet i byen, gikk innom en lokal pub, og spist middag på hotellet. Da var skuldrene adskillig lavere enn de hadde vært de siste dagene. Nå slappet vi virkelig av.
Overnatting: Hotel Nau Nabh Heritage
Dag 13: Rampur
8. mars
Denne dagen koste vi oss med hobbyen vår. Dagen var åpen, og vi bestemte oss for å kjøre opp i fjellene for å se om vi fant noe interessant der. Og det fant vi. Både små og store fugler, og mennesker. Sjåføren vår kjørte oss noen mil opp en fjellvei. Og på et tidspunkt ba vi ham stoppe og slippe oss av, for at vi skulle gå videre til fots. Det ble en fottur på flere kilometer. Herlig å gå i disse fjelltrakter, delvis blant busker og trær, delvis i bitte små bosettinger. Rajat, som den sosiale mannen han er, stoppet og snakket med de lokale. Det ga oss mulighet til å komme innpå menneskene, og også tillatelse til å fotografere de.
Og så må jeg fortelle om en spesiell historie. Vi sto og fotograferte på kryss og tvers av den smale fjellveien. Og Mikkel sto på den ene siden av veien og hadde rettet 600 millimeteren over mot den andre siden, da en ambulanse med blålysene på, kom kjørende. Og vet du hva…? Den stoppet for ikke å komme i veien for fotografen!! Først da Mikkel senket objektivet, kjørte ambulansen videre. Og til informasjon, det lå en pasient bak i bilen.
Helt øverst på toppen lå et tempel, og vi tok selvfølgelig en titt på det. Men før vi fikk lov av den bevæpnede vakten å gå inn, måtte vi ta av sko og ta på ei rar lue, legge alle kameraer, telefoner og alt som var laget i lær, i en lukket boks.
Vel tilbake på hotellet var det godt å sette seg på balkongen med en kald øl, før vi skulle spise middag. Det har, selvfølgelig blitt mye, og mest tradisjonell indisk mat disse to ukene, så jeg hadde tidligere sagt til Rajat, at det skulle smakt med spinatsuppe med kokte egg til middag. Resolutt sa han at det skulle la seg ordne. Og tror du ikke, til middag kunne jeg bestille akkurat det. Og ikke nok med det, jeg fikk den også spicy.
Etter middag ble vi sittende på balkongen utenfor rommene våre, med en «nightcap», og planlegge videre kjøring og rute.
Vi ble enige om å dra videre fra Rampur neste dag, etter frokost. Det var fremdeles en 10-12 timers effektiv kjøring fra Rampur til Delhi, og den strekningen ønsket vi å dele i to, i stedet for å ta den i én etappe. Derfor kjørte vi rolig nedover, og så etter steder hvor det var mulig å finne noen gode motiver. Vi bestemte oss for å sove litt lengere morgenen etter, og treffes til frokost klokken 08:00.
Overnatting: Hotel Nau Nabh Heritage
Dag 14: Rampur – Panchkula
9. mars
Dette ble en rolig dag. Vi startet fra Rampur ved 9-tiden. Hadde noen korte stopp for fotografering før vi kom til Shimla. Der spiste vi lunch på det samme hotellet hvor vi overnattet på veien oppover. Deretter var det igjen på veien, og også på ettermiddagen gjorde vi korte fotostopp, og også en kaffepause. Det var ikke bestilt hotell for natten, så vi fant et på veien, og endte opp på Holiday Inn Chandigarh, i en by som heter Panchkula. Da gjensto en fem-timers kjøretur før vi var i Delhi.
Under kveldens middag fikk vi en svært så gledelig beskjed. De andre i gruppen hadde, etter ett døgns venting, kommet fram til Kibber, vårt egentlige, og endelige mål. Og der hadde de sett, og fotografert tre snøleoparder. Veldig ergerlig at vi andre måtte snu og ikke fikk den opplevelsen, men utrolig morsomt at de andre lyktes, og håpet på snart å kunne se noen bilder.
Vi gikk tidlig til sengs denne kvelden.
Overnatting: Holiday Inn Chandigarh
Dag 15: Panchkula – Delh
10. mars 2024
Så ble siste etappe bilkjøring unnagjort. Seks timer etter at vi sjekket ut fra hotellet i Panchkula i dag tidlig, var vi framme på Four Points by Sheraton i Delhi. Her ble det en rolig kveld, da vi neste morgen skulle grytidlig opp, for å ta flyet kl. 07:50.
Til tross for skuffelsen over ikke å ha kommet fram til Kibber og snøleopardene, er jo konklusjonen den, at vi likevel har hatt en fin tur. Mange flotte, og ikke minst spennende opplevelser, sammen med hyggelige mennesker.
Og til slutt – takk til alle dere som har fulgt med oss på Facebook, og tusen takk for alle liker-klikk og hyggelige kommentarer.
Så gjenstår å se om jeg kanskje tar turen om igjen til neste år……
Overnatting: Four Points by Sheraton
Dag 16: Delhi – Oslo
Sjåføren var på plass som bestilt klokken 04:30 på morgenen. Da var det bare å komme seg til flyplassen for å nå flyet som hadde avgang kl. 07:50. Reisen hjem gikk som planlagt, og klokken 17:55 kjørte flytoget inn på Asker stasjon, hvor Unn sto og ventet på meg.
