Naturfotograf Øyvind Løkka, som har gjort seg bemerket i bransjen med sine fantastiske bilder fra dyrelivet, har  sammen med Erik Hagen etablert safaricampen, Serea Camp i Masai Mara. Det er, det jeg vil kalle en ekte safaricamp, og mange fotografer og naturelskere har allerede besøkt stedet. Noen av dem er Unn og meg, som besøkte stedet i september 2023, og som i august/september 2024 besøkte campen på nytt. Den gang sammen med våre venner Roy og Lisbeth Andersen.

Klikk her for å se på kartet hvor campen ligger

Tirsdag 27. august

Det var 10-11 måneder siden denne turen ble bestilt, så vi hadde lenge sett fram til den. Men nå var altså tiden for avreise kommet. Vi tok toget til Gardermoen, og ankom der ved lunchtider, så vi måtte ha noe å spise. To rundstykker, en øl og et glass rødvin kostet den nette sum av kr. 650,-! Vanvittige priser her.

Vi fløy med Qatar Airways via Doha. Trangt på 787-maskinen til Doha, men veldig god service.  Noe bedre plass på 777’n til Nairobi. God service der også, og flyene var i rute hele veien.

Onsdag 28. august

Etter ankomst Jomo Kenyatta internsjionale flyplass i Nairobi, ble vi stående i passkontrollen en times tid. Det går ikke fort på disse kanter av verden. Utenfor terminalen ventet transporten som skulle kjøre oss til Wilson-flyplassen. To sjåfører og to biler. Den ene bilen tok all bagasjen, og kjørte den direkte ut til Serea Camp. Veldig behagelig å slippe å tenke noe mer på bagasjen. Den andre kjørte oss til inn til byen. Vi hadde veldig god tid før innenriksflyet skulle ta oss til Masai Mara, så vi kjørte til Hotel Ole-Sereni, hvor vi spiste frokost. Omelett, egg, bacon og tomatbønner. Veldig bra å få en god frokost etter all flymaten.

Etter hvert ble det tid for å reise videre til Wilson flyplass, for å fly til Masai Mara, men først innom en håndverksbedrift.
Flyet fra Wilson til Masai Mara var en Cessna 208. Veldig trangt, men fin flytur i fint vær over savannene. Vi skulle av på Ngerende Airstrip, som var tredje stopp på ruta.

Ved ankomst Serea Camp, var det som sedvanlig velkomst med masai-sang og dans, før lunch ble servert. Deretter ble det en kort gamedrive i Ol Choro Conservancy, i nordre delen av Masai Mara, hvor campen også ligger. Vi så leopard, løver, giraffer, hyener samt en del forskjellige fugler.  Vel tilbake på campen ble det servert middag.

Torsdag 29. august

Så var det tid for en hel dag med game-drives. Det skulle bli én tidlig morgen, én på ettermiddagen og én kveldsdrive.

Vi sto opp kl. 05:00, for deretter å bli servert kaffe og noe lett å bite i, før avreise kl. 06:00. Det var Ol Choro som var planen i dag, men sjåføren og guiden hadde fått informasjon om hvor det var geparder i Lemek Conservancy, et tilstøtende område til Ol Choro, så turen gikk etter hvert dit. Og ved 8-tiden fant vi den. Den hadde da akkurat satt til livs morgenens fangst, en liten thomson-gaselle. Derfor var den ikke veldig aktiv. Det var et vakkert syn.

Ved 9-tida kjørte vi tilbake til campen for frokost. Det hadde vært en fantastisk start på vårt opphold i Serea Camp.

Ettermiddagsdriven gjorde vi i Ol Choro. Det er et yrende dyre- og fugleliv i dette området, så det ble observert og fotografert en rekke arter. Men da vi stort sett konsentrerte oss om et våtmarksområde, ble det i hovedsak fuglebilder.

Kveldsdriven gikk også i Ol Choro, og det ble en god blanding av gaseller, kattedyr, giraffer og fugler. Og på hjemveien opplevde vi en solnedgang så fantastisk flott som det bare oppleves på savannen.

Lammegryte med poteter ble servert til middag klokken 19:00, og kvelden ble avsluttet med en GT på terrassen ved teltet vårt, sammen med Roy og Lisbeth. Herlige tider!

Fredag 30. august

I dag skulle turen gå til selve nasjonalparken, Masai Mara National Reserve. Vi hadde bestilt tre turer dit ned, og denne dagen gikk altså den første av de tre turene.
Det tar en times tid å kjøre dit ned, så vi sto opp kl. 03:15 for å være klare til å dra kl. 04:00.
Det var planen, men vi oppdaget at var løver svært nær campen. Kun 40-50 meter fra teltene våre gikk tre stykker i retning ut over savannen. Derved ble det en kort og heftig nattsafari i nærområdet, før vi kom oss av gårde straks etter klokka 04. Leki var sjåfør og guide, og Serea var også med som guide.

Vi hadde ikke kjørt stort mer enn en halvtimes tid, så var det bom stopp. Bilen ville ikke mer. Det så ut til at det kunne være girkasse eller annet problem med drivlinja. Og dette skjedde jo da «selvfølgelig» midt ute i ødemarken, og så mørkt som det går an. Ikke et lys var å se. Da er gode råd dyre, så Serea ringte en venn, og ny bil var på plass innen en halv time. Ikke dårlig før klokken 05 på morgenen. Imponerende så langt ute i ødemarken. Vår sjåfør, Leki ble ved den defekte bilen, og ny sjåfør kjørte oss videre. Den nye sjåføren var Ben. Den samme Ben som vi kjørte med i fjor.

Vi kjørte inn i parken gjennom Talek Gate, og lette først og fremst etter katter. Og vi fant fire (!) forskjellige typer. Det var løve, gepard, leopard og serval. Spesielt morsomt var det at vi fant servalen, som vi aldri har sett før på våre safarier.
Stas var det også å finne svart neshorn (spissneshorn). Hele tre stykker hadde tatt turen ned fra åsene, og ned på savannen. Det skjer ikke hver dag.
Også det at vi fant alle «Big Five» (Neshorn, Bøffel, Elefant, Løve og Leopard) denne første dagen i parken, gjorde turen til noe helt spesielt.

Både frokost og lunch spiste vi på savannen. Personalet i campen hadde sendt med frokost- og lunchpakker til oss alle. Og riktig godt smakte det, da vi inntok måltidene i skyggen av et tre.

Vi var tilbake i Serea Camp ved 18-tida. Middag ble som vanlig servert ved 19-tiden. Avslutning og oppsummering ved teltet. Vi hadde hatt en fantastisk dag i Masai Mara.

Lørdag 31. august

I dag sto igjen gamedrive i nærområdet på programmet. Men vi hadde lyst til å ta det litt rolig. Vi startet på vår morgendrive kl. 06:30, og var tilbake 09:00 til frokost. Lisbeth ble ikke med, da hun ville sove lenger, og slappe av i campen mens vi andre tok morgenturen. Videre bestemte vi oss for ikke å kjøre ettermiddags-driven heller. Roy og jeg gikk i stedet på fotojakt etter fugler, sammen med en masai. Vi gikk både rundt og i campen. Ikke mye å finne midt på dagen, men det ble likevel en fin opplevelse. Vi fant restene av en impala som hang i et tre, bare 30-40 meter fra teltet vårt. Den hadde vært offer for en leopard noen dager tidligere.

Vi la ut på ny kveldsdrive ved 16-tiden. Da lette vi etter en leopard med to små unger, og som var observert tidligere på dagen. Vi fant den ikke, så kanskje vi likevel skulle dratt ut på ettermiddagsdriven? Og så, rutinemessig tilbake til middag klokken 19. Vi avsluttet dagen med bildegjennomgang, før vi gikk tidlig til sengs. Vi skulle tidlig opp neste dag. Vi hadde hatt en rolig og fin dag!

Søndag 01. september

Så var det igjen tid for å kjøre til nasjonalparken. Vi sto opp, som forrige gang, kl. 03:15, slik at vi kunne komme av sted klokken 4. Vi kjørte med campens egen bil og sjåfør Leki et stykke på veien. Vi hadde avtalt at vi skulle kjøre med Ben og hans bil også denne dagen, så han møtte vi i Aitong, en liten landsby noen kilometer fra Serea Camp.

Da vi kom til parken, var det en imponerende soloppgang. Giraffene vandret i horisonten, og dannet fine silhuetter mot den brennende himmelen.
Noen luftballonger var allerede i luften med kurven full av turister som ønsket å se soloppgangen, savannen og dyrene fra oven, før de landet og kunne innta en champagnefrokost ved bord som var dekket med hvite duker. Ja, ja. Hver sin smak.

Det første vi møtte på i parken var, ikke uventet, løver. Deretter så vi en gepardunge som jaktet en sjakal. Dette var jakttrening i praksis. En utrolig opplevelse. Naturen er nådeløs.
Deretter løver igjen. Elefanter møtte vi selvfølgelig på, men den mest spektakulære opplevelsen denne dagen, var å overvære og oppleve en gepardmor som instruerte sine fire unger i jaktens kunst. Dette var en imponerende seanse. Veldig brutalt og hjerteskjærende, men slik er naturen. Og det var små thomsongaseller som fikk unngjelde.

Senere på dagen kjørte vi ned til Sand River (faktisk kjørte vi noen kilometer inn i Tanzania) for å se migrasjonen. Men det var ikke særlig aktivitet der denne dagen. Og elva var også svært grunn, så spektakulært ble det ikke. Veldig synd, særlig for Roy og Lisbeth, som ikke hadde sett dette før. Unn og jeg har opplevd dette imponerende «fenomenet» noen ganger tidligere.

Medbrakt frokost og lunch spiste vi på savannen, slik som vi gjorde det på fredag.

For øvrig så vi selvfølgelig en mengde andre dyr og fugler denne dagen.

Mot kvelden bar det tilbake til campen, med bilbytte underveis. Vi ankom campen ved halv fem tiden. Derved fikk vi litt tid til både en dusj, bildegjennomgang og avslapping før middag ved nitten-tiden. Masai Mara leverer!

Mandag 2. september

Det går to sørlige stumpneshorn rundt Serea Camp. Disse har fått tildelt navnet Kofi Annan og Queen Elizabeth. Kofi Annan er rolig, og glad i mennesker. Vi møtte disse dyrene mens vi gikk til fots. Vi hadde med oss rangere, som passer på disse dyrene 24/7 så de kjenner dem godt. Fra en gang å ha vært en bestand på flere millioner dyr, er det nå ca 18 000 sørlige stumpneshorn igjen i verden. Møtet med disse fantastiske dyrene er noe man aldri glemmer.
Derfor kjørte ut på morgendrive ved soloppgang, med det for øye å se disse hvite neshornene (eller om du vil, stumpnesehorn) i Rhino Sanctuary. Og det fikk vi. Begge to.

Vi var tilbake i campen ved 10-tida. Heller ikke denne dagen tok vi noen formiddagsdrive, men slappet av i campen.
Kveldsdriven startet ved 14-tida, og gikk til det lokale våtmarksområde og Mara-elva. Kveldens utvalg besto av forskjellige fugler, giraffer, flodhester, krokodiller og løve med to unger.

Middagen og kvelden forløp som de forrige. Det vil si, vi hadde det upåklagelig. Livet smiler.

Tirsdag 03. september

Så var det tid for denne turens tredje og siste dag i nasjonalparken. Og som ved de forrige turene, var det tidlig opp, kjøre campens egen bil til Aitong, for så å bytte bil og sjåfør.
Det ble løver med unger i soloppgang, gepard og leopard med unger, i tillegg til flodhester og diverse fugler. På hjemveien gjorde vi en stopp i Talek, blant annet for å ta ut noen penger fra en minibank.

Ved hjemkomst ble det middag og hygge i campen ut over kvelden. Serea Camp leverer!

Onsdag 04. september

Mesteparten av denne dagen benyttet vi til avslapping, men tok en lokal ettermiddagsdrive i Ol Choro. Det ble igjen diverse fugler, i tillegg til en løve med to unger. I det vi kommer tilbake til campen, ser vi en sjakal som jakter en liten thomsongaselle. Sjakalen lyktes i jakten, og den stakkars moren til thomsonungen, løper fortvilet rundt, men klarer ikke redde den lille. Igjen: Naturen er ikke barmhjertig.

Mens vi var på gamedrive, hadde Øyvind, innehaver av Serea Camp, kommet. Det ble et hyggelig møte, og praten gikk lystig under middagen og ut over kvelden.

Torsdag 05. september

Morgendrive som vanlig, i nærområdet. Av arter som vi fant, kan nevnes gjøglerørn, elefanter, vannbukker og kingfishere.

På formiddagsdriven ble det krokodiller, og ellers det som fantes i våtmarksområdet.
På ettermiddagsdriven var det Øyvind som var sjåfør, da Leki, campens egen sjåfør, dessverre hadde blitt syk. Det ble anledning til å prøve motlysfotografering av gnu fra lavt perspektiv, men dyrene sto så tett, at noe godt resultat ble det ikke.

Dette var siste dag i campen. Derfor ble det arrangert afrikansk aften, med dertil hørende mat til middagen, som ble servert utendørs ved bålet. God mat og drikke, og også underholdning, utført av betjeningen og masaier som bor i nærheten.
Da bålet hadde brent ned, og vi hadde sittet og sanset savannens lyder og lukter, var det tid for å trekke seg tilbake. Nå måtte det pakkes, for i morgen går turen til Mombasa og de lange, hvite strender. Afrika leverer.

Fredag 06 september

Det ble en rolig morgen, før den korte kjøreturen til Ngerende Airstrip. Safaridelen av turen var over, og vi skulle fly ned til Diani Beach på Mombasa-kysten, etter å ha tatt farvel med Serea Camp, Øyvind og hans flotte stab.

På Diani Beach skulle vi ha seks-sju dager med sol, bading og avslapning. Det var det perfekte bakteppet for å la inntrykkene fra safarien i Masai Mara synke inn.
Ved ankomst hotellet sjekket vi inn, og installerte oss på rommene våre. Hotellets lunch var over, men i snackbaren fikk vi servert pizza og en kald øl. På ettermiddagen, før middag, ruslet vi rundt og beundret det flotte området og de lange, hvite strender.

Diani Beach har varmt vær, uberørte strender, lokal mat og mye å tilby. Her levde vi late dager, lot lyden av bølger og palmesus berolige sjelen, og nøyt tilværelsen. Livet smiler bredt.

Om vårt opphold på Diani Beach, kan du lese om HER.

Her skal vi bo.

Sammen har naturfotografene Erik Hagen og Øyvind Løkka reist verden rundt på jakt etter spektakulære naturopplevelser å forevige. Det var på en av disse reisene til Afrika, at drømmen om egen camp ble tent.
I 2019 var de i Kenya, og det var der de begynte å leke med tanken. Der traff de tilfeldigvis Serea Sadela, en ung  masaikvinne som i dag er campens manager.
Tanken om å etablere en safaricamp ble diskutert med henne, men de reiste hjem uten den helt store troen på at det skulle bli noe av.
Men Serea, som er en del av masaifolket og fastboende i området, hadde trua på prosjektet. Og med familiens hjelp fant de tomta de to skulle ende opp med å overta.

Stedet ligger bare “et steinkast” unna Mara River. Dette er plassen hvor alle dyra fra Serengeti kommer for å spise grønt gress. Der ligger verdens største krokodiller og venter, og løvene lusker i krattet ikke langt unna. Her mente de det ville bli mulig å oppleve ting man ikke kan oppleve så mange andre steder.

Og dette samarbeidet med lokale masaier er viktig for at vi som gjester skal få et hyggelig og opplevelsesrikt opphold. Serea Camp er virkelig et flott utgangspunkt for å kunne oppleve Afrika, Masai Mara og dyrelivet rundt. Men stedet er slett ikke bare for fotografer, men også for de som bare ønsker opplevelsene og følelsen av å være midt i Afrika. Campen byr på alle bekvemligheter, uten overdreven luksus og “fjas”. Her tilbys gode senger i tradisjonelle safaritelt. I teltene er det god plass, baderom med dusj og toalett. Campen inneholder selvfølgelig en restaurant, hvor god mat og drikke serveres.
I skrivende stund planlegges en større terrasse og svømmebasseng, som forhåpentlig vis skal stå ferdig i 2025. Da kan man ta seg en dukkert på varme dager, eller rett og slett sitte ved bassengkanten og se ut over savannen hvor dyrene går. Og ønsker du et glass kald hvitvin eller annet leskende, serveres selvfølgelig det.

Det er slett ikke usannsynlig at vi besøker Serea Camp i Masai Mara også ved en annen anledning.

Ønsker du mer informasjon om mine erfaringer fra turen, er det bare å kontakte meg. Klikk her