Naturfotograf Øyvind Løkka, som har gjort seg bemerket i bransjen med sine fantastiske bilder fra dyrelivet, har  sammen med Erik Hagen etablert safaricampen, Serea Camp i Masai Mara. Det er, det jeg vil kalle en ekte safaricamp, og mange fotografer og naturelskere har allerede besøkt stedet. Noen av dem er Unn og meg, som besøkte stedet både i september 2023 og august/september 2024. Men denne gangen blir altså Unn hjemme.

Campen ligger ca. 1700 moh.

Klikk her for å se på kartet hvor campen ligger

Været i MASAI MARA

Lørdag 22. februar

Det var på reiselivsmessa i januar denne turen, ganske så impulsivt, ble bestilt.

Vi fløy med Qatar Airways via Doha, slik vi har gjort de foregående turer til Serea Camp. Må si meg fornøyd med Qatar Airways. Fine fly og god service.

Søndag 23. august

Vi landet i Nairobi kl. 07:35, på rutetid.
Utenfor ankomsthallen ventet våre to sjåfører, og kjørte til et hotell for å plukke opp to gjester til, som hadde ankommet dagen i forveien. Deretter, ved 10-tiden, satt vi kursen mot Masai Mara.

Forrige gang fløy vi inn med småfly, men denne gang kjørte vi bil. Det er jo mer behagelig med fly, men på grunn av flytider og venting, er det ikke mye tid å spare.

Turen tok noe lenger tid enn planlagt, da vi punkterte to ganger underveis, men ved 18-tiden var vi framme i campen.
Etter et raskt måltid, kjørte vi ut på gamedrive. Tre løver med tre unger kom vi over ganske snart.

Mandag 24. februar

Tidlig opp og ut på tur. Vi kjørte i området hvor Serea Camp ligger, altså o Ol Choro Conservancy. Her fant vi tre halvvoksne geparder som hadde lagt ned et bytte på morgenen. Vi fulgte disse dyrene et par timer, innen vi begynte å se etter andre arter. Og de dukket opp i tur og orden; sebraer, elefanter, giraffer, antiloper av forskjellige slag, og også forskjellige fugler.

Midt på dagen er det varmt, og dyrene blir mindre aktive. Derfor returnerte vi tilbake til campen for lunsj.

På ettermiddagen dro vi først til et våtmarksområde ved Mara-elven. Her er det et yrende liv med fugler, flodhester, sebraer og krokodiller.

På ettermiddagen bled et igjen ut på savannen for å forsøke å få noen gode bilder i godt ettermiddagslys.

Vi returnerte til campen ved solnedgang.

Tirsdag 25. februar

Det første vi traff på denne tidlige morgenen, var de samme tre geparder som vi fulgte dagen før. Det så ikke ut til at de hadde lagt ned noe bytte denne morgenen, men fulgte årvåkent med på hva som befant seg av mulige byttedyr rundt seg.

Vi ga opp det å overvære en potensiell jakt, og konsentrerte oss heller om noen løver som vi hadde fått tips om. Tre hunnløver med tre smak barn. Det gir vanligvis mulighet for gode bilder i det flotte morgenlyset. Etter en tid med intensiv løvefotografering, reiste vi videre til Ol Choro Rhino Sanctuary.

Onsdag 26. februar

Selv om det er et rikt dyreliv i camp-området, er det alltid spennende med en tur ned til Masai Mara National Reserve. Sa denne dagen ble viet dette området. 
Vi sto opp ved tre-tiden. Først en lett frokost, og så var vi på “veien” klokken fire. Det tar rundt en og en halv time å kjøre til Narok, som er nærmeste innkjøring til parken, fra Serea Camp.

Forventningene til dagen var store, og de ble innfridd. Ganske umiddelbart kom vi over en serval.

Servalen er en mellomstor katt som kjennetegnes gjennom sin leopardlignende pels og sine lange ører. Den har en høyreist, lang og slank kroppsbygning og er meget langbent til katt å være. Arten har faktisk de lengste ørene og bena av alle kattedyr, sett i forhold til totalstørrelsen. Servalene veier normalt 8-18 kg, og kroppen måler ca. 67-100 cm fra snutespissen til haleroten. I tillegg kommer en relativt kort hale, som gjerne måler 24-45 cm. Skulderhøyden er normalt ca. 54-62 cm (40-65 cm som ytterpunkt).

Pelsen har normalt en gul grunnfarge, som varierer fra nærmest hvit i buken og brystet til mørkere rødgul over ryggen, med sorte, runde flekker, som i nakke- og mankeregionen går over i korte striper. Halen har et ringlet mønster. Fremst på snutepartiet er pelsen kort og lys, nærmest hvit eller hvetefarget. På baksiden av ørene har den skrå hvite og sorte båndmarkeringer. Det har også blitt observert helt sorte servaler, helst i tilknytning til Kilimanjaro og Mount Kenya i Øst-Afrika.

Etter å ha fotografert og fulgt servalen en stund, endret vi fokus til en flokk løver. Totalt 14-16 dyr, fra voksne til små unger. Dette ble en utrolig hyggelig opplevelse i tidlig morgenlys. Også mange bilder i motlys, som gir en fantastisk effekt.
Også bilder av en prektig hannløve ble festet til brikken.

Så langt hadde vi sett to forskjellige kattedyr. Men vi ønsket flere. Og det gikk ikke lang tid før vi hadde kattedyr nummer tre – leoparden. Og vi overvar en spesiell seanse, i det leoparden klatret opp i et tre for å hente ned en fugl (ibis) som den hadde hengt opp dagen i forveien. Dette hadde den gjort for at andre rovdyr ikke skulle kunne ta den. men nå var det antagelig tid for frokost, og fuglen ble hentet ned og bragt tilbake dit hvor ungene lå gjemt.

Så var det bare å håpe på at den fjerde katten dukket frem. Og det gjorde den. Geparden skuffet oss ikke.

Vi startet turen tilbake mot Serea Camp ut på ettermiddagen, og rakk derved å kjøre i Ol Choro frem til solen gikk ned.

Ettermiddagen gikk med til å følge en løvefamilie, bestående av mor, far og barn.

For en opplevelsesrik dag

Torsdag 27. februar

Morgendriven sto i løvenes tegn. Selvom det allerede hadde blitt noen tusen løvebilder så langt, var det det tidlige morgenlyset, med både store og små løver, som lokket.

Ut på dagen dro vi igjen til våtmarksområdet ved Mara-elven. Først på programmet sto lunsj. Kokken hadde tatt med seg herlig mat, som vi fortærte i skyggen av et tre ved vannet. Deretter ble det noe fuglefotografering, før vi igjen kjørte for å se etter geparder. Denne gangen overvar vi en jakt. En utrolig spennende seanse. Det å se tre geparder som samhandler, sniker seg fram i det høye gresset for så å eksplodere i en akselerasjon så rask som bare geparder kan, er imponerende. Dessverre for gepardene lyktes de ikke i jakten, og dessverre for fotografen, ble det ikke vellykkede bilder. Det å fokusere på dyret i det tette, høye gresset, er ikke lett. Men det ble noen ganske greie kveldsbilder.

Fredag 28. februar

Så nærmet vi oss slutten på denne turen. Ei uke går så altfor fort. Men det ble tid til en kort morgendrive, før vi returnerte til campen for å pakke, og for turens siste lunsj.

Ferdig pakket, og vi sa adjø til besetningen i campen, startet vi på turen til Nairobi. Men kun et par hundre meter fra campen, støtet vi på en løvefamilien. Så ble det altså noen løvebilder til.

Flyet vårt hadde ikke avgang før kl. 01:35 (natt til lørdag 1. mars), så det ble god til til innsjekking, mat og et par “Tusker” før boarding.

Lørdag 1. mars

Som sagt, så var avgang kl. 01:35, og det var godt å komme ombord i flyet, og sette seg til å sover. Nå ventet en nesten fem timers flytur til Doha, to timers venting der, før flyet til Oslo skulle ta oss den vel sju timers turen hjem.

Alt gikk forøvrig i henhold til oppsatte tider.

En stor takk til alle de hyggelige menneskene som var med på turen, sjåfører og, ikke minst, til alle i Serea Camp som yter den beste servicen.

Sammen har naturfotografene Erik Hagen og Øyvind Løkka reist verden rundt på jakt etter spektakulære naturopplevelser å forevige. Det var på en av disse reisene til Afrika, at drømmen om egen camp ble tent.
I 2019 var de i Kenya, og det var der de begynte å leke med tanken. Der traff de tilfeldigvis Serea Sadela, en ung  masaikvinne som i dag er campens manager.
Tanken om å etablere en safaricamp ble diskutert med henne, men de reiste hjem uten den helt store troen på at det skulle bli noe av.
Men Serea, som er en del av masaifolket og fastboende i området, hadde trua på prosjektet. Og med familiens hjelp fant de tomta de to skulle ende opp med å overta.

Stedet ligger bare “et steinkast” unna Mara River. Dette er plassen hvor alle dyra fra Serengeti kommer for å spise grønt gress. Der ligger verdens største krokodiller og venter, og løvene lusker i krattet ikke langt unna. Her mente de det ville bli mulig å oppleve ting man ikke kan oppleve så mange andre steder.

Og dette samarbeidet med lokale masaier er viktig for at vi som gjester skal få et hyggelig og opplevelsesrikt opphold. Serea Camp er virkelig et flott utgangspunkt for å kunne oppleve Afrika, Masai Mara og dyrelivet rundt. Men stedet er slett ikke bare for fotografer, men også for de som bare ønsker opplevelsene og følelsen av å være midt i Afrika. Campen byr på alle bekvemligheter, uten overdreven luksus og “fjas”. Her tilbys gode senger i tradisjonelle safaritelt. I teltene er det god plass, baderom med dusj og toalett. Campen inneholder selvfølgelig en restaurant, hvor god mat og drikke serveres.
I skrivende stund planlegges en større terrasse og svømmebasseng, som forhåpentlig vis skal stå ferdig i 2025. Da kan man ta seg en dukkert på varme dager, eller rett og slett sitte ved bassengkanten og se ut over savannen hvor dyrene går. Og ønsker du et glass kald hvitvin eller annet leskende, serveres selvfølgelig det.

Det er slett ikke usannsynlig at vi besøker Serea Camp i Masai Mara også ved en annen anledning.

Ønsker du mer informasjon om mine erfaringer fra turen, er det bare å kontakte meg. Klikk her