Torsdag 16. oktober (dag 2)
Ankomst i Kathmandu kl. 06:15, og dagen blir nok mest brukt til sondering, avslapning og akklimatisering.

Fredag 17. oktober (dag 3)
Vi kjører til Koshi Tappu naturreservat, og turen tar 10–13 timer inklusiv stopp, for eksempel en times tid ved Janaki-tempelet.

• Koshi Tappu naturreservat
  Koshi Tappu naturreservat er et beskyttet område i Terai i Øst-Nepal, og dekker 176 km2 med våtmarker i distriktene Sunsari, Saptari og Udayapur. Det består av omfattende sivområder og ferskvannsmyrer i flomsletten til Kosi-elven, og varierer fra 75 til 81 meter over havet. Det ble etablert i 1976 og utpekt som et Ramsar-område (Et “Ramsar-område” er et våtmarksområde som er utpekt som internasjonalt viktig i henhold til Ramsar-konvensjonen, også kjent som «Våtmarkskonvensjonen», en internasjonal miljøavtale undertegnet 2. februar 1971 i Ramsar i Iran, i regi av UNESCO i desember 1987). I dette området lever Nepals siste gjenværende flokk med ville vannbøfler.

• Climate
  Koshi Tappu naturreservat har et tropisk monsunklima med tre forskjellige årstider. Sommeren (februar til mai) er intenst varm med minimal nedbør, og kan potensielt nå 40 °C. Monsunsesongen, fra slutten av mai/begynnelsen av juni til september, bringer kraftig og hyppig nedbør, spesielt i juli. Vinteren, fra oktober til januar, byr på klar himmel og moderate temperaturer, selv om det kan bli kaldt. Den beste tiden å besøke er vanligvis fra september til februar.

• Vegetasjon
  Reservatets vegetasjon er hovedsakelig preget av blandet løvskog langs elver, gressletter og myrlendt vegetasjon. Gressletter dekker 68 %, sammenlignet med bare 6 % av skog, som domineres av indisk rosentre. Mindre områder med katechuskog er mer utbredt mot den nordvestlige delen. Gresslettene nær elvene vedlikeholdes av årlig flom og av dyrelivet. Sapta Koshi-elven, en sideelv til Ganges, forårsaker rask og intens flom i regntiden. I de store våtmarkene finnes 514 plantearter, inkludert kapok, sukkerrør, siv, cattail, Imperata cylindrica, ålegras og arter av Eichhornia, Hydrilla, Azolla og lotus.

• Fauna
  Et bredt utvalg av dyr holder til i det beskyttede området. I vassdragene og i vannene er det registrert 200 fiskearter, hvorav de fleste er standdyr. To paddearter, ni froskearter, seks øglearter, fem slangearter og elleve skilpaddearter er registrert. Gharial og krokodille forekommer også.

• Pattedyr
  De 31 registrerte pattedyrartene inkluderer asiatisk elefant, aksishjort, svinhjort, villsvin, glattpelset oter og gullsjakal. Ganges-elvedelfinen er observert i Koshi-elven. Gaur og blåokse har gått ned i antall. Nepals siste gjenværende bestand på rundt 150 ville vannbøfler holder til i området. Denne bestanden har nå vokst til totalt 432 individer med en årlig vekstrate på 7,27 prosent, ifølge den siste tellingen som ble utført i 2016. Med denne økningen i bestanden planlegger myndighetene en mulig overføring av noen ville vannbøfler til flomslettene i Chitwan nasjonalpark, hvor de ble utryddet på 1950-tallet.

• Fugler
  Blant de 485 fugleartene er vannhane, indisk nattravn, mørk ørnugle, svarthodegjøk, hvithalesteinskvette, stripete gressfugl, stor adjutantstork, Pallas fiskeørn, kvistørn og måkenebbterne. Sumpfrancolin og flodprinia forekommer også.
  Våren 2011 ble 17 bengaltrapper registrert fra ni forskjellige steder langs en 39 km nord-sørlig strekning av Koshi-elven. Syv var hanner og 10 var hunner. Bare fem individer ble registrert utenfor reservatet, to par nord for Koshi Tappu, og én hunn sett to ganger nær Koshi Barrage-området.

Informasjonen er hentet fra Wikipedia, og automatisk oversatt.

Lørdag 18. oktober (dag 4)
Tidlig om morgenen starter vi safarien. Vi kan forvente å se en rekke fuglearter, inkludert trekkende vannfugler og annet dyreliv som ville vannbøfler, hjort og mer. En fotovandring rundt Koshi-broen om kvelden.

Tirsdag 21. oktober (dag 7)
En dag for å slappe av, men vi går nok ut for å nyte gatefeiringer med musikk, dans og tenning av oljelamper og oppsending av papirdrager.

Onsdag 22. oktober (dag 8)
Besøke Patan Durbar-plassen og gamlebyen. Om kvelden blir det mer gatefeiringer med musikk, dans og fotografering.

• Chitwan nasjonalpark
  Chitwan nasjonalpark er Nepals første nasjonalpark. Den ble opprettet i 1973 som Royal Chitwan nasjonalpark og ble tildelt status som verdensarvsted i 1984. Den dekker et område på 952,63 km2 i Terai i sør-sentrale Nepal. Beliggenheten varierer fra omtrent 100 m.o.h. i elvedalene til 815 m.o.h. i Sivalik-åsene.
• Klima
  Chitwan har et fuktig subtropisk monsunpåvirket klima (Cwa) med høy luftfuktighet hele året. Området ligger i den sentrale klimasonen i Himalaya, hvor monsunen starter i midten av juni og avtar i slutten av september. I løpet av disse 14–15 ukene faller mesteparten av den årlige nedbøren på 2500 mm. Etter midten av oktober trekker monsunskyene seg tilbake, fuktigheten synker, og den maksimale daglige temperaturen synker gradvis fra rundt 36 °C til 18 °C. Nettene kjøles ned til 5 °C frem til slutten av desember, da det vanligvis regner mildt i noen dager. Deretter begynner temperaturene å stige gradvis.
• Vegetasjon
  Den typiske vegetasjonen i Indre Terai er subtropiske løvskoger i Himalaya, hovedsakelig saltrær som dekker omtrent 70 % av nasjonalparkområdet. De reneste bestandene av sal forekommer på veldrenert lavlandsmark i sentrum. Langs den sørlige siden av Churia Hills er sal ispedd furu. I nordlige skråninger assosieres sal med mindre blomstrende tre- og buskarter som beleric, palisander, aksleved, elefanteple, grå dunbalsam og slyngplanter som Bauhinia vahlii og Spatholobus parviflorus.
  Sesongmessige skogbranner, flom og erosjon fremkaller en stadig skiftende mosaikk av elveskog og gressletter langs elvebreddene. På nylig avsatt alluvium og i lavlandsområder dominerer grupper av catechus med palisander, etterfulgt av grupper av kapok med neshornepletrær, som neshornene nyter så mye av. Undervokste busker av fløyelsmyke bær, løvhytte og stikkelsbær tilbyr ly og tilholdssted for et bredt utvalg av arter.
  Terai-Duar-savanne og gressletter dekker omtrent 20 % av parkens areal. Mer enn 50 arter finnes her, inkludert noen av verdens høyeste gress som elefantgresset kalt Saccharum ravennae, kjempestokk, khagra-rør og flere arter av ekte gress. Kansgress er et av de første gressene som koloniserer nye sandbanker og blir vasket bort av de årlige monsunflommene.
• Fauna
  Det brede utvalget av vegetasjonstyper i Chitwan nasjonalpark er et hjemsted for mer enn 700 dyrearter og et ennå ikke fullstendig kartlagt antall sommerfugl-, møll- og insektarter. Bortsett fra kongekobra og steinpyton, forekommer 17 andre arter av slanger, stjerneskilpadder og varaner. Narayani-Rapti-elvesystemet, deres små sideelver og utallige oksebuesjøer er habitat for 113 registrerte arter av fisk og ranerkrokodiller. Tidlig på 1950-tallet forekom det omtrent 235 gharialer i Narayani-elven. Bestanden har sunket dramatisk til bare 38 ville gharialer i 2003. Hvert år samles gharialegg langs elvene for å klekkes i avlssenteret til Gharial Conservation Project, hvor dyr ales opp til en alder av 6–9 år. Hvert år gjeninnføres unge gharialer i Narayani-Rapti-elvesystemet, hvorav dessverre bare svært få overlever.
• Pattedyr
  Chitwan nasjonalpark er hjem til 68 pattedyrarter. «Jungelens konge» er bengaltigeren. Terai-flodslettens alluviale habitat er et av de beste tigerhabitatene i verden. Siden Chitwan nasjonalpark ble opprettet, økte den opprinnelig lille bestanden på rundt 25 individer til 70–110 i 1980. I noen år har denne bestanden gått ned på grunn av krypskyting og flom. I en langtidsstudie utført fra 1995 til 2002 identifiserte tigerforskere en relativ overflod på 82 ynglende tigre og en tetthet på 6 hunner per 100 km2. Informasjon innhentet fra kamerafeller i 2010 og 2011 indikerte at tigertettheten varierte mellom 4,44 og 6,35 individer per 100 km2. De oppveide sine tidsmessige aktivitetsmønstre til å være mye mindre aktive på dagtid når menneskelig aktivitet var på topp.
  Indiske leoparder er mest utbredt i parkens utkanter. De sameksisterer med tigre, men det at de er sosialt underordnede er ikke vanlig i tigrenes beste habitat. I 1988 ble en leopard fanget og radiomerket utenfor det beskyttede området. Den ble sluppet ut i parken, men ble ikke der.
  Chitwan regnes for å ha den høyeste bestandstettheten av leppebjørn, med anslagsvis 200 til 250 individer. Glatthåret otere holder til i de mange bekkene og småelvene. Bengalrev, flekklinsang og honninggrevling streifer rundt i jungelen etter byttedyr. Stripete hyener hersker på de sørlige skråningene av Churia-åsene. Under en undersøkelse med viltkamera i 2011, ble dholer registrert i de sørlige og vestlige delene av parken, i tillegg til indiske sjakaler, fiskekatter, jungelkatter, leopardkatter, krabbespisende mongooser, gulstrupede mårer, store, små indiske og asiatisk palmesivett.
  Indisk neshorn: Siden 1973 har bestanden kommet seg godt og økt til 544 dyr rundt århundreskiftet. For å sikre den truede artens overlevelse i tilfelle epidemier, blir dyr årlig flyttet fra Chitwan til Bardia nasjonalpark og Shuklaphanta nasjonalpark siden 1986. Bestanden har imidlertid gjentatte ganger blitt truet av krypskyting: Bare i 2002 drepte krypskyttere 37 individer for å sage av og selge de verdifulle hornene deres. Chitwan har den største bestanden av indisk neshorn i Nepal, anslått til 605 av totalt 645 individer i landet per 2015. Gaurer tilbringer mesteparten av året i de mindre tilgjengelige Churia-åsene sør i nasjonalparken. Men når buskbrannene avtar om våren og frodig gress begynner å vokse opp igjen, går de ned i gressletter og elveskogene for å beite og beite. Chitwan-bestanden av verdens største ville kvegart har økt fra 188 til 368 dyr i årene 1997 til 2016. Videre ble 112 dyr telt i det tilstøtende Parsa naturreservat. Dyrene beveger seg fritt mellom disse parkene. Bortsett fra en rekke villsvin, er det også flokker med chital, sambar, rød muntjac og indisk gris som bor i parken. Choushingaer og himalayanske serower holder hovedsakelig til i åsene. Rhesusmakaker, grålangurer, indiske pangoliner, indiske topppiggsvin, flere arter av flygeekorn, svartnakkede harer og truede hispidharer er også til stede. Chitwan nasjonalpark mottok 18 ville vannbøfler fra Koshi Tappu naturreservat i 2016.
• Fugler
  Parken er utpekt som et viktig fugleområde (IBA) av BirdLife International. Hvert år kartlegger dedikerte fuglekikkere og naturvernere fuglearter som forekommer over hele landet. I 2006 registrerte de 543 arter i Chitwan nasjonalpark, mye mer enn i noe annet verneområde i Nepal, og omtrent to tredjedeler av Nepals globalt truede arter. I tillegg ble 20 svarthakede yuhinaer, et par Goulds solfugler, et par blomsterhodeparakitter og en skiferbrystet skinne, en uvanlig vintergjest, observert våren 2008.
  Spesielt parkens alluviale gressletter er viktige habitater for den kritisk truede bengalfloricanen, den sårbare mindre adjutanten, gråkronet prinia, sumpfrancolin og flere arter av gressangere. I 2005 ble det observert mer enn 200 smalnebbbablere i tre forskjellige typer gressletter. Den nesten truede orientalske darteren er en fastboende hekkefugl rundt de mange innsjøene, hvor det også finnes mange egrets, bitterhetter, storker og isfugler. Parken er et av de få kjente hekkeplassene for den globalt truede flekkørnen. Påfugler og jungelhøns klorer til livets opphold på skogbunnen.
  Bortsett fra de fastboende fuglene ankommer omtrent 160 trekkende og omstreifere arter til Chitwan om høsten fra nordlige breddegrader for å tilbringe vinteren her, blant dem stor flekkørn, østlig keiserørn og Pallas fiskeørn. Vanlige observasjoner inkluderer brahminender og gåsand. Store flokker med stripehodegjess hviler bare noen dager i februar på vei nordover.
  Så snart vinterbesøkende har dratt om våren, ankommer sommerbesøkende fra sørlige breddegrader. Gjøkrop varsler starten på våren. Den fargerike pittaen og flere solfuglarter er vanlige hekkegjester under monsunen. Blant de mange fluesnapperartene er den indiske paradisfluesnapperen med sin lange bølgende hale i flukt et spektakulært syn.

Informasjonen er hentet fra Wikipedia, og automatisk oversatt.

Lørdag 25. oktober (dag 11)
Heldags jungelsafari. Kveldsfotografering ved Rapti-elven.

Mandag 27. oktober (dag 13)
Før vi kjører ut på dagens  jungelsafari, tar vi kanskje turen tilbake til Narayani-elven, for å forsøke å få noen fine bilder av Chhath Puja-festivalen i morgenlyset.
Kl. 19:00 blir det kveldsshow med Tharu-kultur.

Onsdag 29. oktober (dag 15)
Vi kjører til Lumbini, Buddhas fødested.

Torsdag 30. oktober (dag 16)
Hvis mulig, tar vi bilder av traner.
Om kvelden besøker vi Maya Devi-tempelet. Forøvrig en avslappende dag.

Fredag 31. oktober (dag 17)
Vi ankommer Bardiya nasjonalpark.
Fra 1. til 4. november i Bardiya blir programmet de kommende dager som følger:

• 3 dager jeepsafari, heldag.
• 1 dag jungelvandring, heldag.
• Under oppholdet vårt – på kveldstid – forsøker vi å fotografere leoparder og elefanter.

• Bardiya nasjonalpark
  Bardiya nasjonalpark er et beskyttet område i Nepal som ble opprettet i 1988 som Royal Bardia nasjonalpark. Med et område på 968 km2 er det den største og mest uberørte nasjonalparken i Nepals Terai, som grenser til den østlige bredden av Karnali-elven og deles i to av Babai-elven i Bardiya-distriktet. Dens nordlige grenser er avgrenset av toppen av Siwalik-åsene. Motorveien Nepalgunj-Surkhet danner delvis den sørlige grensen, men forstyrrer det beskyttede området alvorlig. Naturlige grenser for menneskelige bosetninger dannes i vest av Geruwa, en gren av Karnali-elven, og i sørøst av Babai-elven. Sammen med den nærliggende Banke nasjonalpark representerer det sammenhengende beskyttede området på 1437 km2 Tiger Conservation Unit (TCU) Bardia-Banke, som strekker seg over 2231 km2 med alluviale gressletter og subtropiske fuktige løvskoger.
• Klima
  Bardia nasjonalpark har et subtropisk monsunklima med tre distinkte årstider: en varm og tørr sesong, en monsunsesong og en kjølig vintersesong. Den varme årstiden, fra mars til juni, har varme dager og kjølige netter, med temperaturer som potensielt kan nå 41 °C i mai. Monsunsesongen, fra juli til oktober, bringer kraftig nedbør og frodig grøntområde, mens vintersesongen, fra oktober til februar, byr på kjøligere temperaturer og en pause fra varmen.

  Detaljert oversikt:
  Varm sesong (mars – juni):
  Denne perioden er preget av varmt, tørt vær med dagtemperaturer som potensielt kan nå 41 °C i mai. Nettene er generelt kjølige og behagelige.
  Monsunsesong (juli – oktober):
  Monsunregnet bringer betydelig nedbør, og forvandler landskapet til et levende, grønt miljø. Mens temperaturene holder seg varme, gir regnet en viss lindring fra varmen.
  Vintersesong (oktober – februar):
  Denne sesongen byr på kjøligere temperaturer, noe som gjør det til en ideell tid for å se på dyrelivet. Været er generelt tørt med varme dager og kjølige netter.

• Flora
  Omtrent 70 % av parken er dekket av skog, mens resten er en blanding av gressland, savanne og elveskog. Floraen som er registrert i parken omfatter 839 arter, inkludert 173 karplantearter, bestående av 140 tokimbladede planter, 26 enfrøbladede planter, seks bregner og én gymnospermart.

• Fauna
  Det brede utvalget av vegetasjonstyper i skoger og gressletter gir et utmerket habitat for 642 dyrearter. Karnali-Babai-elvesystemet, dets små sideelver og utallige oksebuesjøer er habitater for 125 registrerte fiskearter. En liten bestand av gharialer lever i elvene. Bortsett fra rånkrokodiller, er det registrert 23 reptil- og amfibiearter.

• Pattedyr
  Bardiya nasjonalpark er hjem til minst 53 pattedyr, inkludert indisk neshorn, indisk elefant, bengaltiger, barasingha og gangetisk delfin. En rustflekket katt ble observert sommeren 2012. En fiskekatt ble registrert i Babai-elvedalen vinteren 2017.
  Tigre: I 2021 drepte fire tigre ti mennesker og skadet flere andre i Bardiya nasjonalpark. Tre ble fanget og overført til redningssentre, mens to ble innlosjert på redningsanlegget i Bardia nasjonalpark. De hadde brukne hjørnetenner, muligens på grunn av slåssing mellom hannene. En av tigrene rømte fra buret og flyttet til skogen i Banke-distriktet. En ble overført til Central Zoo i Kathmandu.
  Neshorn: Flytting av neshorn fra Chitwan til Bardia nasjonalpark startet i 1986, med 58 individer som ble omplassert frem til 2000. Fra 1994 til 2000 lyktes jegerne ikke med å krypskytte neshorn. I april 2000 var det 67 neshorn i parken, de fleste av dem bosatt i Babai-dalen. I mai 2006 ble det utført en rekognoseringsundersøkelse i Babai-elvens flomsletten, som avdekket en alarmerende nedgang i neshornbestanden. Krypskyting mistenktes å være hovedårsaken til denne nedgangen. Senere undersøkelser i 2007 og 2008 bekreftet at neshornene var fullstendig forsvunnet fra Babai-dalen. I forskjellige habitater i Karnali-flomsletten ble 25 neshorn registrert basert på direkte observasjon og indirekte tegn på neshornmøkk og -spor. De holdt seg stort sett samlet i flomslettens gressletter, elveskog og våtmarker. I mars 2008 ble bare 22 neshorn telt, og to av dem ble krypskyttet etter tellingen. Innen 2015 hadde neshornbestanden økt til 29 individer, hovedsakelig på grunn av økte sikkerhetstiltak.
  Elefanter: I 1985 ble to store hannelefanter observert for første gang i parken, og de fikk navnet Raja Gaj og Kanchha. De streifet rundt i parkområdet sammen og besøkte hunnene av og til. Raja Gaj var 3,4 m høy over skuldrene og hadde en massiv kroppsvekt. Utseendet hans har blitt sammenlignet med en mammut på grunn av det høye, tokuppelformede hodet. Pannen og kuppelene hans var mer fremtredende enn hos andre asiatiske okselefanter. I 1993 ble fem elefanter sett komme inn i parken, og ett år senere ankom ytterligere 16 individer. En bestandstelling sommeren 1997 avslørte 41 fastboende individer.[15] I 2002 ble det anslått at mer enn 60 individer holdt til i Karnali-flomsletten og Babai-dalen.
• Fugler
  Nåværende sjekklister inkluderer 407 fuglearter, blant dem bengalflorican, hvitrumpegribb, påfugl og stanghodegjess, som er symbolske for parken.[5] Lilleflorican og sarustrane er til stede; gråkronet prinia, jungelprinia, blekfotet gresshoppe, avvikende løvgresshoppe, stripete gressfugl, gullhodet cisticola og kastanjekappet babbler forekommer i parkens gressletter.

Informasjonen er hentet fra Wikipedia, og automatisk oversatt til norsk.

Lørdag 1. november (dag 18)
Bardiya nasjonalpark. Fra 1. til 4. november i Bardiya blir programmet som følger:

• 3 dager jeepsafari, heldag.
• 1 dag jungelvandring, heldag.
• Under oppholdet vårt – på kveldstid – forsøker vi å fotografere leoparder og elefanter.

Lørdag 2. november (dag 19)
Bardiya nasjonalpark. Fra 1. til 4. november i Bardiya blir programmet som følger:

• 3 dager jeepsafari, heldag.
• 1 dag jungelvandring, heldag.
• Under oppholdet vårt – på kveldstid – forsøker vi å fotografere leoparder og elefanter.

Mandag 3. november (dag 20)
Bardiya nasjonalpark. Fra 1. til 4. november i Bardiya blir programmet som følger:

• 3 dager jeepsafari, heldag.
• 1 dag jungelvandring, heldag.
• Under oppholdet vårt – på kveldstid – forsøker vi å fotografere leoparder og elefanter.

Tirsdag 4. november (dag 21)
Bardiya nasjonalpark. Fra 1. til 4. november i Bardiya blir programmet som følger:

• 3 dager jeepsafari, heldag.
• 1 dag jungelvandring, heldag.
• Under oppholdet vårt – på kveldstid – forsøker vi å fotografere leoparder og elefanter.

Onsdag 5. november (dag 22)
Vi starter vår kjøretur mot Pokhara, men overnatter i Palpa. Underveis nyter vi naturen, og stopper der vi eventuelt finner noe interessant.

Torsdag 6. november (dag 23)
Vi fortsetter vår tur mot Pokhara, og nyter naturen underveis.

Fredag 7. november (dag 24)
Denne dagen skal vi forhåpentlig overvære en fantastisk soloppgang i Sarangkot. Vi skal fotografere Himalaya-fjellkjedene, og spesielt Annapurna- og Dhaulagiri-toppene, inkludert Machapuchare (Fishtail-fjellet).
Vi besøker også landsbyen Dhampus og går en landsbyvandring der. Vi prøver oss på å fotografere ørner med Himalaya-fjellene i bakgrunnen.
Ut på kvelden reiser vi tilbake til hotellet.

Lørdag 8. november (dag 25)
Om morgenen skal vi ha 3–4 timer med fotografering av gribber.
Pokhara er et flott sted for å fotografere gribber. Pokhara-dalen er hjem til alle de ni gribbeartene som finnes i Sør-Asia, og områdets lave beliggenhet og nærhet til Annapurna-fjellkjeden gir utmerkede forhold for gribbene å fly og lete etter åtsel.
Etter fotograferingen kjører vi til Kathmandu.

Søndag 9. november (dag 26)
Dette blir en hviledag, eventuelt med fotoredigering, avslapning og/eller shopping.

Mandag 10. november (dag 27)
Besøke Pashupatinath-tempelet.Pashupatinath-tempelet er et æret hinduistisk tempel dedikert til Pashupati, en manifestasjon av Shiva. Tempelet ligger ved bredden av den hellige Bagmati-elven i Katmandu, og er et av de eldste og mest betydningsfulle religiøse kompleksene i Sør-Asia. Det har vært anerkjent som et UNESCOs verdensarvsted siden 1979, og er en av syv monumentgrupper i UNESCOs utpeking av Kathmandu-dalen, og beskrives som et “omfattende hinduistisk tempelområde” som består av et stort nettverk av templer, ashramer, inskripsjoner og bilder reist gjennom århundrene langs bredden av den hellige Bagmati-elven. Tempelet, som regnes som et av de helligste pilegrimsstedene for hinduer, er bygget på et område på 246 hektar (2 460 000 m2) og inkluderer 518 minitempler og det viktigste tempelet i pagodestil. (Hentet fra Wikipedia)

Tirsdag 11. november (dag 28)
Tidlig denne tirsdag morgenen kjører vi til flyplassen for å fly til Singapore. Der skal vi ha noen dager sammen med gode venner.

Avreise kl. 07:35. Det tar rundt 20 minutter å kjøre til flyplassen, fra hotellet vårt.