Ferie i Laos og Kambodsja 2018

Ofte, før vi reiser på lengre turer, oppretter vi en Facebook-gruppe, hvor vi legger ut daglige reisebrev. Det gjorde vi også på denne turen til USA. Gruppene er lukket, men alle kan finne den, og be om medlemskap. Men nedenfor finner du de samme reisebrev som på Facebook.

I november 2018 reiste vi med “Viktors Farmor” til Laos og Kambodsja. Vi hadde tidligere vært i både Kambodsja og Vietnam, men hadde stadig et ønske om å reise lenger nord-vest i Vietnam. Så da vi fant denne turen som gikk til nord i Laos, tenkte vi at det kunne være en slags erstatning for nord-vest i Vietnam. Uansett var det et fint område. Så får heller den nord-vestlige delen av Vietnam gjøres ved en senere anledning.

Dag 1, 9. 11.: Avreise fra Oslo

Så satt vi altså kursen mot Laos og Kambodsja denne gang. Thai Airways dro fra Gardermoen i henhold til oppsatt tid, kl. 13:30.
Dag 2, 10.11.: Luang Prabang
 
Etter en mellomlanding i Bangkok, hvor traff vi resten av reisefølget som besto av 14 dansker, samt en dansk reiseleder. Vi hadde nesten fire timer her, før vi reiste videre med Bangkok Airways.
Vel framme i Luang Prabang, hvor det var lett overskyet og 26 grader, sjekket vi inn på hotellet, før vi spiste lunch på en lokal restaurant. Men stuptrøtte etter mangel på søvn det siste døgnet, ble turen lagt tilbake til hotellet og senga. Et par timer «på øyet», og vi var klare for middag og en kveld på byen. Men kan vel knapt kalle det «kveld på byen». Litt for døgnvill til det. Det ble i hvert fall en god middag. Og prisen er det ikke mye å si på her. Gode og mette på store porsjoner god mat, noen øl og glass vin for et par hundrelapper for to.
Luang Prabang har omlag 60 000 innbyggere. Fra 1300-tallet var byen i lange perioder hovedstad i riket Lan Xang, som geografisk til en viss grad tilsvarer dagens Laos.
Luang Prabang ble i 1995 oppført på UNESCOs verdensarvliste, og betraktes som et enestående eksempel på en blanding mellom tradisjonell og kolonial arkitektur.
Byen, som ligger ved Mekong-elva, 420 km nord for Vientiane, er kjent for en høy konsentrasjon av buddhistkloster og buddhistmunker. I dag er det 56 templer/kloster her. De første ble bygd allerede på 1600-tallet.
Overnatting i Luang Prabang
Dag 3, 11.11.:
Vi fikk en god natts søvn. Men vi skulle tidlig opp. Først på programmet, og før frokost, var munkenes runde på byen for å «tigge» mat. Det vil si, de tigger ikke, men «gir folk anledning til å gjøre en god gjerning» ved å gi, og derved oppnå god karma. Det er stort sett ris de får. Munkene er i prinsippet vegetarianere, men er samtidig forpliktet til å spise alt de får. Så det hender de også spiser kjøtt. Og de spiser kun for å overleve, og har ikke lov til å uttrykke om maten var god eller ikke. De tilbereder da heller ikke maten selv.
Etter runden går munkene hjem igjen for å spise, og det må de gjøre før kl. 12, for etter det spiser de ikke før neste morgen.
Etter denne seansen var vi innom morgenmarkedet, hvor det selges all slags mat, klær og redskaper. Et riktig godt utvalg, vil jeg si. Deretter var det tilbake til hotellet, og nå var det vår tur til å spise frokost.
Klokken 9 dro vi videre for å gå ombord i en båt, og seilte oppover Mekong-elven, til de hellige Buddha-grotter ved Tham Ting og Tham Phoum. Ikke noen imponerende grotter, men antall buddhaer som var der inne, var overveldende. Det sies at det er flere enn 10 000 Buddha-figurer i alle mulige størrelser der.
Underveis stoppet vi i en landsby for å få et inntrykk av dagliglivet der. De var stort sett beskjeftiget med veving av forskjellige stoffer, de fleste av silke. Men de bedrev også fremstilling av risvin og -brennevin. Og tro meg, godt var det ikke. Rett og slett dårlig hjemmebrent.
Lunch spiste vi på en restaurant ved bredden av Mekong.
Litt senere gikk vi i land ved Ban Xang Khong, en liten landsby hvor de fremstiller papir etter gamle metoder. Deretter gikk turen tilbake til Luang Prabang og hotellet.
Kvelden avsluttet vi sammen med de andre i reisefølget.
Været var forøvrig veldig dårlig, med en god del regn.
 
Overnatting i Luang Prabang
Dag 4, 12.11.: Luang Prabang – Khuangsi-fossene – Luang Prabang
 
Vi besøkte først nasjonalmuseet, som holder til i det tidligere kongepalasset. En overdådighet med gull og utsmykninger, som seg hør og bør i et fattig land. For eksempel en buddhafigur som veier 45 kilo, i ekte gull.
Deretter gikk turen til Khouangsi-fossene. Dette er på langt nær de største fossene som finnes, men de er noen av de vakreste i Laos. Her ble det tid til litt bading, for de som ønsket det.
Lunchen ble inntatt på en rasteplass i skogen. Veldig trivelig.
På veien hjem stoppet vi på en farm som driver med avl av vannbøfler. Samtidig tilbyr de gratis opplæring til bønder i området. Denne opplæringen, sammen med en forsiktig foredling av bøflene, har resultert i at dyrene har blitt større, mer motstandsdyktige mot sykdommer og gir mer melk. Denne farmen drives av at ungt ektepar fra Australia, som for noen år siden var på ferie i Luang Prabang, og på impuls bestemte seg for å flytte hit. De har virkelig gjort en imponerende innsats.
Været var “delvis skyet, med litt sol og godt og varmt”.
Så var det tid for middag, og deretter en tur på natt-markedet.
 
Overnatting i Luang Prabang

Dag 5, 13.11.: Luang Prabang – Xiengkhouang – Phonsavanh

Vi forlot Luang Prabang og satt kursen mot Phonsavan. En strekning på omtrent 260 km, men som likevel tok bortimot 12 timer. Dette er hovedveien mellom Laos’ to største byer, Luang Prabang og Vientiane. En ting er at det er hovedvei, for det er det jo faktisk, i tillegg til å være den eneste. Men det er nesten feil å kalle det vei. Riktignok var det strekninger med asfalt, også noen uten hull, men jeg hadde mer inntrykk av at dette var et oppløyd jorde. Så ble vi da også stående fast. I en bakke var det tidligere gått et jordras over veien, men dette var kun delvis fjernet. Og det, kombinert med regnvær, som det hadde vært en del av, var ikke godt for fremkommeligheten. Bussen spant som en polsk trailer på norsk vinterføre, skled nesten av veien og ble stående på tvers. Og hva gjør man så? Her er det langt til nærmeste redningstjeneste. Men, som lyn fra blå himmel dukker en bonde med traktor opp. Den trakk bussen på veien og opp til toppen av bakken. Så fant vi vel ut i ettertid at det kunne umulig være tilfeldig at traktoren plutselig dukket opp. Bonden som kjørte, visste nok om at det var problemer på stedet, og sto i beredskap.
Forøvrig kjørte vi gjennom forskjellige Hmong stammelandsbyer, skog og vakre fjellandskaper til Xienkhouang provinsen. Lunchen tok vi underveis på veldig lokal «restaurant».
Klokken 19:30 ankom vi hotell Vansana i Phonsavan, og fikk servert middag. I skrivende stund nyter vi turens første, gode glass rødvin.
 
Overnatting i Phonsavan

Dag 6, 14.11.: Phonsaveh – Vientiane

Etter frokost kjørte vi til sentrum av Phonsaveh for å besøke det lokale marked, hvor de forskjellige fjellstammer kommer for å selge og bytte varer.
Deretter gikk turen til «Plain of Jars», eller «Krukkesletta» på norsk. Krukkesletta er et område i Xieng Khouang-provinsen i Laos. Her ligger det et stort antall store krukker, uten at man vet hvor de kommer fra, hvorfor de er laget eller hva de ble brukt til. Krukkene er laget i massiv stein, men som ikke er fra området. Så man mener bestemt at de er dratt dit ved hjelp av elefanter. Mange av de mindre krukkene er blitt stjålet av samlere, men det er fortsatt hundrevis igjen.
Krukkene ligger i klynger og veier opp til 13 tonn og er fra 1 til 3 meter høye. Det største feltet, og som vi besøkte, ligger i nærheten av Phonsavanh, og har rundt 250 krukker i varierende størrelser. Dessverre er mange også ødelagt av bombing under Vietnamkrigen, som hadde katastrofale ringvirkninger inn i Laos, og da særlig dette området som var en del av den såkalte Ho Chi Minh-stien. Laos sies forøvrig å være verdens mest bombete land.
Lunch ble servert på en enkel restaurant i Phonsavanh. Her ble det litt tid til å se oss litt rundt, og vi observerte det litt merkelige, at bomber ble brukt til pynt, inngangsportaler, gjerder og lignende. Skulle tro at laotene hadde fått nok av den slags. Men det finnes så mange bomber liggende rundt om kring, både detonerte og udetonerte at befolkningen samler sammen metallet og, enten gjenvinner eller selger det.
Og det er ikke bare bomber som ligger udetonerte, men også tusenvis av landminer og klasebomber. Myndighetene og internasjonale organisasjoner gjør en stor jobb for å rydde dette, men enn så lenge drepes daglig gjennomsnittlig ett til to barn i Laos, på grunn av dette.
Ut på ettermiddagen kjørte vi til flyplassen og fløy til Vientiane, hovedstaden i Laos.
Etter den korte flyturen på 30 minutter, ankom vi Vientiane og sjekket inn på hotellet, for deretter å nyte solnedgangen over Mekong fra hotellets takterrasse.
Unn og jeg gikk for oss selv på kvelden, og spiste middag på en liten restaurant like ved hotellet.
Kvelden ble avsluttet på hotellets takterrasse.
 
Overnatting i Vientiane

Dag 7, 15.11.: Vientiane

Ny dag, og flere templer. Har vel egentlig fått nok, men noen er jo tross alt et imponerende syn. Og på disse kanter av verden har jo ledere og herskere gjennom tidene bygget sine monumenter for sitt eget ettermæle. Slik noen politikere gjør i Norge. Men de er vel til dels mer samfunnsnyttige, selv om mange av de kanskje er feil plassert.
Først besøkte vi tempelet Wat Sisaket. Dette tempel er det eldste i Vientiane. Det ble bygget i 1818 av Kong Anouvong. Templet er fasinerende i seg selv, men innholdet gjør det ikke mindre imponerende. Templet inneholder over 6800 Buddhastatuer og bilder.
Det neste vi besøkte var That Luang palasset, som ligger 3 kilometer nord for sentrum og er blant de viktigste religiøse bygninger i hele Laos. That Luang ble bygd i 1566 av Kong Setthatirat og restaurert i 1935. Det sies, at That Luang, som så mange andre buddhistiske monumenter, er bygget oppå et eldgammelt khmerområde.
Vi gjorde også et stopp ved “Triumfbuen” Patuxai, som ligger i den nordlige enden av Xang Avenue. Monumentet ligner i høy grad den kjente Triumfbuen fra Paris. Patuxai ble bygget på midten av 1950-årene, og ligger kun en kilometer fra presidentpalasset. Det er adgang opp i Patuxai. Fra toppen var det en fantastisk utsikt ut over hele byen.
Middag på fransk restaurant i kveld etter å sett på enda en solnedgang.
 
Overnatting i Vientiane

Dag 8, 16.11.: Vientiane – Pakse – Wat Phu – Khong Island

Veldig tidlig opp denne dagen. Vi skulle nå et morgenfly til Pakse, Champasack-provinsen.
Pakse ligger syd i Laos, der hvor elvene Don og Mekong møtes. Første post på agendaen i dag var Wat Phou (fjelltempelet), hvor det er rester av et Khmer tempel fra 8. – 11. århundre. Dette er det eldste arkeologiske funnet i Laos, og er på UNESCOs verdensarvliste. Blant de mange tempelbesøk, var dette av det mer interessante slaget.
På veien til Khong Island, hvor vi skal bo to netter, stoppet vi og besøkte en landsby, og betraktet dagliglivet der. Du verden for et liv, langt fra hva vi er vant til i vår del av verden. De er fattige, men ser likevel lykkelige ut. Fantastiske mennesker. Vi gikk rund og lot inntrykkene sige innpå oss, helt til solen gikk ned.
Ved 19:30-tiden var vi fremme, og sjekket inn på hotellet.
Etter middag, ble vi sittende på terrassen utenfor rommet vårt og høre på alle de lydene som er på disse kanter på kveldstid.
 
Overnatting på Khong Island

Dag 9. 17.11.: Khong Island – Si Phane Done – Khone Phahpeng

I dag ble det båttur på Mekong, og etter en og en halvtimes seiltur på elva og i området Si Phane Done, eller «De fire tusen øyer» som det kalles, gikk vi i land på øya Don Det, og videre over den historiske broen som forbinder Don Det og Don Khon. Dette var opprinnelig en jernbanebro, og en del av en 8 km lang (kort) jernbane som franskmennene bygde for å frakte elvebåter og gods forbi fossene og strykene som er i dette innenlands Mekong-deltaet. Den fikk imidlertid en kort levetid, da det viste seg at den ikke var effektiv nok. Nå er skinner og sviller revet opp, og brukes som rekkverk ved siden av den opprinnelige traséen.
Underveis på vår vandring kom vi forbi en landsby, hvor vi også her (som i går) fikk et godt innblikk i dagliglivet. I motsetning til folket vi besøkte i går, som var animister, var disse buddhister. Dette samfunnet var nok bedre strukturert og organisert enn hos animistene, noe både hus og orden bar preg av. Velstelte hus og eiendommer med mye frukt og grønnsaker. Dessuten hadde de inntekter fra turisme, hvilket animistene i liten grad hadde.
Etterhvert kom til vi Li Phi-fossene, som ligger på grensen til Kambodsja. Og det var jo nettopp på grunn av disse fossene den omtate jernbanen ble bygget.
Vi spiste lunch på en restaurant ved elvebredden, og var tilbake ved solnedgang.
Også denne kvelden ble vi  sittende på terrassen og se ut over Mekong og høre palmesus, gresshopper, frosker og, ikke minst, isbitene som klirret i glasset.
 
Overnatting på Khong Island

Dag 10, 18.11.: Khong Island – Stung Treng – Ratanakiri

Etter frokost var det igjen ut på veien. Denne gang kun en kort strekning til et nytt vannfall. Laotene hevder dette er verdens største. Og til dels har de rett, det kommer bare an på hvordan man regner. Det være seg vannføring, høyeste fall, bredeste eller største område osv.
Etter nok et kvarters kjøring, var det grensepassering. Og etter en times tid med formaliteter, skjemaer, helsekontroll (som besto av å måle kroppstemperaturen på alle som passerte, og som kostet 1 US$), bilder, fingeravtrykk og stempler, hadde vi forlatt Laos og endelig kommet oss inn i Kambodsja. Dette området i landet, er den fattigste delen. Og faktisk var det markant forskjell fra Laos. Veiene var dårligere, husene enklere og søppelet fløyt over alt.
Vel en times kjøring etter grensepasseringen tok vi av fra hovedveien, fortsatte et par kilometer og kom til en landsby hvor vi stoppet for å spise lunch. Den lille «restauranten» står faktisk omtalt på TripAdvisor, har Wi-Fi og serverer god mat.
Etter lunch satt vi kursen mot Ratanakiri, hvor vi skulle bo i to netter. Etter innsjekk reiste vi til en Yeak Laom-sjøen, liten innsjø dannet i et vulkankrater, hvor noen badet.
I Ratanakiri var det festival denne kvelden, og liv og fest overalt, og de sendte opp et fenomenalt flott fyrverkeri.
 
Overnatting i Ratanakiri

Dag 11, 19.11.: Ratanakiri

Denne dagen ble det båttur på Sésan-elva, en sideelv til Mekong. Etter en og halv time kom vi til Voeunsai-området, hvor vi besøkte Kachok stammen, en animist-minoritet. Igjen ble vi forundret vi over levemåte og fattigdom. Og det var, også der, forferdelig trist å se hvordan de behandler (eller egentlig ikke behandler) søppel, og i særdeleshet plast. Overalt!! De slapp det bare rett ned der de sto. Et besøk ble det også på landsbyens gravplass. En unggutt, som var omkommet i en mopedulykke, hadde fått sin gravplass prydet med sykkelen sin, samt rester etter mopeden.
Vel i land etter båtturen dro vi til Andong Meas, et sted hvor det er lange tradisjoner for å lete etter edelstener. Innbyggerne brukte ikke maskiner eller vitenskapelige målinger, de bare gravde – og metoden virket. Metoden gikk ut på å grave et vertikalt hull, ca. 10 meter ned i bakken, for så å grave tuneller ut fra bunnen. Hullet var vel omlag 50 cm i diameter, og der ble “gruvearbeideren” heist ned sammen ei bøtte. Jord ble fylt i bøtta og heist opp, og de som sto oppe sorterte og lette etter edelstener. Og de fant!
Vi ble tilbydd edelstener som en investering, men vi kjøpte ingen. Tror nok ikke det hadde blitt det helt store.
På veien tilbake til hotellet stoppet vi på en pepperplantasje, og lærte litt om de forskjellige peppertyper, og hvordan de dyrkes.
 
Overnatting i Ratanakiri

Dag 12, 20.11.: Ratanakiri – Kratie

Etter to overnattinger Ratanakiri var det igjen tid for å kjøre videre. Denne gangen til Kratie, som ligger ved Mekong-elva. Etter innsjekk og lunch på hotellet, dro vi ut på nok en båttur. I dette område av Mekong, som forøvrig er et naturreservat, lever de sjeldne og utryddelsestruede Irrawaddy-delfinene. Og det var disse vi ønsket å se. De er sky, og det er kun noen få gjenlevende, så de var vanskelig å få øye på, og langt vanskeligere å få et godt bilde av.

Overnatting i Kratie

Dag 13, 21.11.: Kratie – Phnom Penh

Etter frokost forlot vi Kratie for å reise videre til Phnom Penh, hovedstaden i Kambodsja. Det ble en forholdsvis lang kjøretur, så det ble en del bilder underveis, og temaet er vel kanskje samferdsel og bolig.
I Kampong Cham stoppet vi for å spise lunch, men for de som ikke ble mette, ble det en ny anledning i Skun. Der stoppet vi nemlig for å se de store edderkoppene som folk her spiser som snacks. Men det fristet ikke så mange til å smake.
Vi fortsatte langs hovedveien mot Phnom Penh. Den siste strekningen benyttet vi båt, så de siste to timene av dagen seilte vi på Mekong. Det ble servert snack og øl mens landskapene gled forbi. Snart gikk solen ned og farget himmelen rød i det månen steg opp og Phnom Penh skyline sakte kom til syne. Mekong-elva fraktet oss det siste stykke inn til Phnom Penh, og vi ble tatt i mot med et forrykende fyrverkeri. Det var stor festival i byen, og det vrimlet med folk.
Kvelden ble avsluttet i Sky-baren på hotellet.
 
Overnatting i Phnom Penh

Dag 14, 22.11.: Phnom Penh

Phnom Penh ble tidligere kalt «Orientens Paris», på grunn av sin spesielle sjarme og den vakre arkitekturen, som er en blanding av Khmer og fransk kolonistil.
Vi besøkte først «Killing fields», eller «Dødsmarkene», og deretter fengselet «S-21», det som i dag er Folkemordsmuseet Tuol Sleng.
«Dødsmarkene» var et antall steder i Kambodsja, hvor et stort antall mennesker ble drept og lagt i massegraver av kommunistregimet Røde Khmer mellom 1975 og 1979. Og vi besøkte altså ett av de stedene i Phnom Penh. Estimater over ofre varierer fra 1,5 millioner til 3,3 millioner, av en befolkning på i underkant av 8 millioner. Det mest etablerte estimatet er omkring 2 millioner ofre.
Folkemordsmuseet Tuol Sleng er nå et museum i den tidligere konsentrasjonsleiren og tortursenteret, og omhandler Røde Khmers «sikkerhetsfengsel 21» (S-21) i Phnom Penh.
Tuol Sleng var opprinnelig en skolebygning. Etter Røde Khmers erobring av byen, ble skolebygningen omgjort til konsentrasjonsleir, og brukt til systematisk tortur og utryddelse av fangene. Området ble omgitt med elektrisk piggtråd og klasserommene bygget om til fengselsceller og torturkamre. Man kan knapt forestille seg de lidelser som fant sted her, og ute i «Killing fields».
Det som kanskje utløste de største følelsene, var å se treet hvor torturistene slo i hjel barn ved å slange de mot stammen, for så å kaste de i en massegrav. Ufattelig hvordan mennesker, om man kan kalle de det, kan opptre.
En mengde bøker er skrevet om Pol Pot og Røde Khmer, hvordan han kom til makten og utøvde den, til hans fall og alle lidelser under regimet. Kun noen få overlevde konsentrasjonsleiren S-21, og noen av de lever fremdeles. En av dem, Chum Mey, satt ved utgangen og solgte sin biografi, som vi kjøpte. Det ble sterk lesing.
Unn og jeg hadde vært begge steder før, men det gjorde ikke mindre inntrykk denne gang. Det ble en nok en dag som gir grunn til ettertanke. Hvorfor blir ikke dette folket oftere nevnt? Andre grupper i samfunnet, som også har opplevd grusomheter, får sin sak på dagsorden, sine minnesmerker og annet, både titt og ofte.
 
Overnatting i Phnom Penh

Dag 15, 23.11.: Phnom Pen

Nok en dag i Phnom Penh, og dagen startet med et besøk i Sølvpagoden. Gulvet der er dekket av mere enn 5 000 sølvfliser, som hver veier over én kg.
Deretter ble det en tur til kongepalasset, for så å avslutte i Nasjonalmuseet. Dette museet holder til i en paviljong fra 1918, og viser en gedigen samling av Khmer kunst, blant annet en Vishnu-statue fra 6. århundre.
Lunsj spiste vi på en «Friends International» restaurant som heter Romdeng. Dette er en av mange restauranter som lærer opp gatebarn, blant annet i restaurantbransjen. Siden 1994 har organisasjonen hatt som mål å trygge fremtiden for gatebarn og deres familier, gi de arbeidstrening og sørge for at de fungerer i samfunnet. Riktig god mat fikk vi der.
Ettermiddagen i dag var uten program. Så det ble til at vi tittet litt rundt, for så å avslutte vi i Skybaren. Det var siste dag av vannfestivalen, så det var ventet MYYYE folk i gatene og ved elvebredden på ettermiddagen og kvelden. Det var tettpakket i går, og det var ventet flere i dag. Så det tenkte vi var greit å unngå. Særlig når det er 33 grader varmt.
I morgen forlater vi Phnom Penh, og setter kursen Kampong Thom.
(Det var forbudt å fotografere flere steder, så det ble ikke mange bilder )
 
Overnatting i Phnom Penh

Dag 16, 24.11.: Phnom Penh – Kampong Thom

Denne morgenen startet med  besøke hos ”Champey Academy of Art”. Et utdanningssenter hvor kambodsjanske barn og ungdom lærer klassiske og tradisjonelle danser og musikk, samt bildekunst. De starter opplæringen i ganske ung alder. Etter endt utdanning blir noen profesjonelle dansere eller musikere. Studentene starter dagen her, og om ettermiddagen går de til skoler for allmenn-utdanning.
Etter besøket kjørte vi mot Kampong Thom, hvor vi underveis stoppet for å se skulptører som lagde figurer i sandsten. Vi kjørte også i samme retning som noen som hadde vært med i kapproing under vannfestivalen i Phnom Penh. En annerledes transport enn hva vi er vant til. Overlesset lastebil med både folk og båter.
Ved ankomst Kampomg Thom, som var Khmer-hovedstad før flytningen til Angkor, sjekket vi inn på hotellet, og senere spiste vi lunsj inne i byen. Deretter dro vi til ruinene etter templene i Sambo Prey Kuk, som ligger i sentrum av denne pre-angkorianske hovedstaden.
Det ble et bad i hotellets svømmebasseng før middag.
I morgen går turen til Siem Reap, vårt siste stopp på denne turen. Der blir vi i tre dager.
 
Overnatting i Kampong Thom

Dag 17, 25.11.: Kampong Thom – Siem Reap

Vi forlot Kampong Thom ved 8-tiden, kjørte i retning Siem Reap. Underveis stoppet vi først ved en angkoriansk bro, som er mere enn 1000 år gammel.
Et stopp gjorde vi også hos noen som lagde risflak langs veien. Har man ikke maskiner til det man skal lage, så lager man det, av det man har. En tohjulstraktor, noen planker og et bildekk…. Ja, så har men en «risbankemaskin». Utrolig.
«Bensinstasjonene» dukker opp med jevne mellomrom nå. Langs veien selges det bensin på gamle whisky- og colaflasker. Og bensinen er smuglet hit fra Vietnam.
Vi kjørte videre gjennom rismarker og landsbyer for å komme til Beng Mealea templet.
Beng Mealea er et tempel i Angkor Wat-stil, og ligger ca. 40 km øst for hovedgruppen av templer i Angkor, ca. 77 km fra Siem Reap. Det er stort sett urestaurert, med blomstrende trær og busker mellom tårnene og i gårdsrommet. Man får en “lost in the jungle” følelse når man går der.
Mange av steinene fra tempelet ligger i store hauger. Hovedgrunnen til at tempelet har rast sammen, er på grunn av de spesielle trærne som vokser der, og som presser sine røtter inn mellom steinblokkene som tempelet ble bygget av.
Tempelet ble bygd under kong Suryavarman II tidlig i det 12. århundre. Selv om det er mindre i størrelse enn Angkor Wat, kongens viktigste monument, rangerer Beng Mealea likevel blant Khmerimperiets større templer. Det er i hovedsak bygget av sandstein. Omringet av vollgraver er hovedinngangen rettet mot øst, men har innganger fra de tre andre himmelretningene også. Det er forseggjorte utskjæringer av scener fra hinduistisk mytologi, inkludert kjerningen av Havet av melk og Vishnu som bæres av fugleguden Garuda.
(Delvis sakset fra Wikipedia)
Imponerende hva de fikk til å bygge for nesten 1000 år siden.
Noen situasjonsbilder fra landeveien ble det også. «Transport og verksteder,» kan det vel kalles.
Forøvrig spiste vi en god lunsj, som vi ellers har gjort hver dag disse ukene. Litt avslapping i hengekøye ble det også tid til, etter lunsjen.
Ved 17-tiden ankom vi Siem Reap, hvor vi skulle bli i tre dager.
 
Overnatting i Siem Reap

Dag 18, 26.11.: Bayon Tempel i Siem Reap

Det ble full tempeldag denne dagen. Vi startet i «jungeltemplet» Ta Prohm.
Ta Prohm er det moderne navnet på et tempel i Angkor området, bygget i Bayonstil i stor grad på slutten av det 12. og tidlig 13. århundre, og opprinnelig kalt Rajavihara. Det ble grunnlagt av den kambodsjanske kong Jayavarman VII som et Mahayanabuddhistisk kloster og universitet. I motsetning til de fleste templer i Angkorområdet, har Ta Prohm stått i den samme tilstand som det ble oppdaget. Også her vokser trær opp gjennom ruinene, og jungelomgivelsene har gjort det til et av Angkors mest populære templer for turister. Her ble flere scener fra filmen Tomb Raider spilt inn.
Deretter gikk turen til Bayon Tempel. Dette tempelet ble bygd i begynnelsen av 1200-tallet av kong Jayavarman VII som dennes statstempel, og ligger i midten av Angkor Thom. Bayon er kvadratisk og bygget etter religiøse og geometriske former. Dets mest framtredende særtrekk er de store steinansiktene som pryder de mange tårnene. I det sentrale, høyre tårnet fantes opprinnelig det største buddhabildet i Angkor Thom, men dette ble ødelagt av Jayavarman VIII (det har senere blitt restaurert). Templet har også to oppsetninger av steinrelieffer, som avbilder en uvanlig kombinasjon av mytologiske, historiske og verdslige hendelser.
 
Til sist besøkte vi Angkor Wat, verdens største religiøse monument. Dette tempelkomplekset ble bygget av kong Suryavarman II (1113–50) som en hinduistisk helligdom for guden Vishnu, og forestilte det hinduistiske universet. På 1300- eller 1400-tallet ble tempelet konvertert til en theravada-buddhistisk helligdom; noe det mer eller mindre fortsatte å være helt til i dag, selv om resten av Angkor ble forlatt på 1500-tallet, uvisst av hvilken grunn. Men hungersnød er en teori. Tempelet anses for å være det arkitektoniske høydepunktet i den klassiske khmerkulturen, og sammen med resten av Angkor-området, ble Angkor Wat i 1992 satt på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
Hele Angkor-komplekset dekker 401 km2. Angkor var sentrum for khmer-kongenes rike fra 802 til 1431. På det meste bodde det rundt to millioner mennesker her. Til sammenligning kan nevnes at på samme tid bodde det rundt 30 000 mennesker i London.
Om man er interessert i templer eller ikke, er det helt umulig å bli fullstendig imponert over disse byggverkene.
 
Overnatting i Siem Reap

Dag 19, 27.11.: Siem Reap

Dette ble en rolig dag i Siem Reap. Vi besøkte et utrolig marked. Her kunne vi få tak i det meste. Og har du kjøpt kjøtt, og trenger ei klokke, ja da er det bare å snu deg rundt, så har du “urmakeren” en snau meter unna, for ikke å snakke om “skomakeren”. Vet ikke om Mattilsynet hadde syntes dette var greit, men hva gjør vel det – de var jo ikke der, de…

Overnatting i Siem Reap

Dag 20, 28.11.: Siem Riep – Oslo

Så var dagen kommet for å sette kursen hjemover. Etter nesten tre uker i disse to landene, er det vanskelig å fordøye og oppsummere det hele med få ord. Men det har vært en fantastisk reise. Flotte mennesker har vi møtt, sterke inntrykk har vi måttet tåle, og kjente severdigheter har vi besøkt.

Om du nå har lest hele reiseberetningen, håper jeg du sitter igjen med noen gode inntrykk av turen og landene. Jeg kan trygt anbefale reisen.

Flyet gikk fra Siem Reap klokken 19:35, og vi ankom Oslo dagen etter klokken 06:50.

Overnatting på flyet

Bilder fra dag 1

Bilder fra dag 2

Bilder fra dag 3

Bilder fra dag 4

Bilder fra dag 5

Bilder fra dag 6

Bilder fra dag 7

Bilder fra dag 8

Bilder fra dag 9

Bilder fra dag 10

Bilder fra dag 11

Bilder fra dag 12

Bilder fra dag 13

Bilder fra dag 14

Bilder fra dag 15

Bilder fra dag 16

Bilder fra dag 17

Bilder fra dag 18

Bilder fra dag 19

Bilder fra dag 20

Turen ble bestilt gjennom reisebyrået
“Viktors Farmor” i Danmark

Reiseleder var
Claus Christensen

© FotoJarnes

Facebook Youtube Instagram Xi-email