En kort presentasjon av turen:
Dette ble en reise på en annen måte enn hva vi har pleid å gjøre. Denne gang var reisen selve målet, mer enn hver enkelt destinasjon.
Vi startet fra Drammen jernbanestasjon, og tok Bergensbanen til Bergen. Etter en overnatting i byen, gikk vi ombord på Hurtigrutebåten MS Richard With, og ble med den, til vi kom til Harstad, hvor vi leide bil, og ferierte fem dager i Lofoten.
Deretter gikk turen videre til Narvik, hvorfra vi reiste med Ofotbanen til Luleå i Sverige. Derfra tok vi buss sydover til Umeå, og videre med båt til Vasa i Finland. Fra Vasa tok vi toget til Helsingfors.
Der ble vi i tre dager, før vi tok turen over Finskebukta til Tallin i Estland. Videre derfra tok vi buss til Riga. Etter nok en busstur, endte vi opp i Vilnius, hvorfra vi fløy hjem til Norge.

Endrede planer:
Dette opplegget var noe annerledes enn opprinnelig planer. Tiden i Lofoten var ikke med. Og fra Helsingfors, var tanken å reise til St. Petersburg i Russland, for så å ta et elvecruise til Moskva. Derfra skulle vi ta den transsibirske jernbanen over Uralfjellene, og videre gjennom Mongolia med et stopp i Ulan Bator. Til slutt skulle vi ende opp i Beijing, og fly derfra og hjem. Men av forståelige grunner skrinla vi denne planen etter at Putin og Russland gikk til krig mot Ukraina. Men fine dager i Lofoten og i de baltiske stater var en god erstatning.

Bergensbanen fra Drammen til Bergen

Reisen startet fra Drammen jernbanestasjon kl. 09:00. Vi hadde bestilt ekstra god plass og gode seter. Solen skinte fra nesten skyfri himmel da vi reiste fra Drammen, men YR.no fortalte at slik skulle det ikke bli, verken over fjellet eller i Bergen. Og det stemte, det. Da vi kom til Køderfjorden, begynte det å skye over, og regnet kom. Et blikk sørover fortalte oss at i den retningen var det fremdeles sol. Et blikk vestover fortalte at det slett ikke skulle bli bedre. Men uansett – ikke noe å gjøre med det.
Da vi kom til Gol, regnet det godt. På Ustaoset sluddet det, og vi så at snøen hadde lagt seg på de høyeste toppene. På Finse, 1222 moh, var det tett snødrev, og et snødekke hadde lagt seg på bakken.

Finse er Bergensbanens høyeste punkt, så etter hvert som vi nærmet oss Bergen og kom lavere i terrenget, gikk snøen over til sludd og så til regn.

Etter Finse er det mange tuneller, som gjør at utsikten ikke lenger er så fin. Og når det i tillegg er så tett tåke at det ikke er mulig å se noe som helst, ja da blir det rett og slett en “svart/hvit-tur”.

Da vi kom til Myrdal, gikk mange av toget for å ta Flåmsbana til Flåm. Deriblandt noen hyggelige belgiere vi kom i snakk med. De kunne fortalle at de skulle ta båten fra Flåm til Bergen. Det er en fantastisk tur.

Kl. 15:00 ankom vi Bergen, eksakt på rutetid. Regnet bøttet ned, og vi, fullstendig talentløst, hadde ikke med paraplyer. Og ikke en eneste taxi var å oppdrive, så vi tok bena fatt og gikk de 10-12 minuttene det tok å gå til hotellet. Ganske våte sjekket vi inn på hotell Scandic Torget.

Været lettet etter hvert noe, og vi tok en tur på Bryggen, innen vi inntok et bord på restaurant Fjellskål på fisketorget. Hovedretten ble breiflabb med en god hvitvin til, og deretter en dessert. Etterfulgt av en forferdelig regning. Like vel, godt fornøyd, ruslet vi tilbake til vårt knøttlite hotellrom, med et baderom så lite at det var problematisk å få tannkremen ut av tuben.

Vel preparert for natten, slukket vi lyset og sovnet etter en fin start på vår sommerreise.

Overnatting:

Scandic Torget Bergen

Ålesund – Geiranger – Molde

Natten forløp ganske greit. Vi våknet noen ganger av at det bølget, samt at motorduren endret seg da vi anløp Florø klokken 02:45 og Måløy klokken 05:15. Frokosten inntok vi kort tid før vi kom til Torvik, straks før klokka halv ni.

Videre på vei til Ålesund, hadde vi havet rett ut, og bølgene tiltok og gikk hvite på toppene, og brøyt skikkelig mot land.

Etter et kort opphold i Ålesund, hvor noen skulle av båten og andre på, seilte vi retning Geiranger. Været så ut til å bli bedre, men det skyet straks til igjen. Dette er Vestlandet, og sånn er det bare på disse kanter.

På stille sjø ség skipet sakte innover fjordene og passerte fjell, fosser og spredte bosettinger ved Storfjorden, Sunnylfsfjorden og Geirangerfjorden. Regnet ga seg litt en stund, og sola tittet av og til fram, men skydekket lå lavt og faretruende lavt ned over toppene.

Tilsvarende var det på tilbakeveien, og vel tilbake i Ålesund var det kun gråvær og regn. Vi lå til kai kun én time før vi reiste videre i retning Molde, og fant derfor ingen grunn til å gå i land den korte tiden. Kveldens treretters middag, som besto av en suppe, kveite og is, ble inntatt før vi trakk oss tilbake på lugaren.

Båten ankom Molde klokken 22:35, som planlagt. Da var det bare å krype til køys.

Dagens anløp:
– Florø
– Måløy
– Torvik
– Ålesund
– Geiranger
– Ålesund
– Molde

Overnatting:
Hurtigruteskipet MS Richard With

Trondheim og Rørvik

Denne dagen var det Trondheim som sto på kjøreplanen. Men først på ruta sto Kristiansund. Men der var vi klokken 02:45, og da sov vi.

I Trondheim lå vi til kai i tre timer, så der var det tid til å gå i land. Sola skinte, og klokka 09:45 tok vi bena fatt og gikk inn til sentrum – en kort spasertur på 15-20 minutter. Derfra dikk vi over Gamle Bybrua, og så var vi på Bakklandet. Bakklandet er et gammelt og hyggelig hansaområde i Trondheim. I denne bydelen, med fargerike trebygninger langs Nidelven, finnes en stor variasjon av forskjellige spisesteder. Vi satt oss ned på ett av disse med en kopp cappuccino og så på livet, innen vi ruslet tilbake til båten.

Om ettermiddagen seilte skipet mot nordvest. Det var en praktfull utseiling fra Trondheim, og vi passerte øyer, skjær og det okerfargede Kjeungskjær fyr. Deretter mot sjarmerende Rørvik. Vi hadde åpent hav mot vest, og noen ganske flate landskaper mot øst, prydet med en mengde strømproduserende vindturbiner.

Middag til vanlig tid. Det ble også denne kvelden servert treretters, og det kunne velges mellom tre forskjellige retter.

Vi nærmet oss nå polarsirkelen, og det innebar at vi snart skulle kunne se midnattssola. Vi satt oppe til sola var på vei til å forsvinne i havet. Da var klokka 00:00. Men, skal man være helt korrekt, var det ikke «midnattssol» vi så. For det første, så var det ikke midnatt, selv om klokka viste 00:00. I Norge er det sommertid på denne tiden av året, og det innebærer at klokka er stilt én time fram i forhold til normaltid. Vi skulle altså ventet til klokka viste 01:00. Heller ikke da skulle det vært midnattssol å se, da bildet ble tatt et godt stykke sør for polarsirkelen. Men på grunn av lysbrytningen i atmosfæren, ser man likevel sola ved midnatt.
Det er først i morgen, rundt klokka 07:30 – 08:00 vi krysser polarsirkelen.

Dagens anløp:
– Kristiansund
– Trondheim
– Rørvik

Overnatting:
Hurtigruteskipet MS Richard With

Bodø

Så kom tiden for å krysse polarsirkelen. Det gjøres stor stas på denne hendelsen ombord. Både sydeuropeere, amerikanere og passasjerer fra andre land syntes dette var flott. Det ble tatt en mengde bildet av “globusen” som står på den lille holmen Vikingen i Rødøy kommune, mellom Nesna og Ørnes, og som angivelig skal markere hvor den nordlige polarsirkelen går. Nyere og mer nøyaktig teknologi har derimot avslørt at globusen ikke er plassert korrekt, da polarsirkelen faktisk går noen hundre meter lengre nord. Dette har sammenheng med at jordaksens vinkel er i stadig endring, og derved forårsaker at polarsirkelen “vandrer” ca. 14,5 cm pr. år.

Resten av formiddagen ble benyttet til fotografering av det fantastiske landskapet, i et like fantastisk vær.

Etter lunch, ved 13-tiden, la vi til kai i Bodø. Her skulle vi bli liggende i tre timer, så vi bestemte oss for å gå en tur inn til byen. Vi deltok ikke på noen av de organiserte turene som man kunne slutte seg til, men i stedet fant vi oss en uterestaurant, hvor vi tok et glass hvitvin og beundret livet i byen. Været var jo fremdeles strålende.

Ved halvfire-tiden forlot vi Bodø, og satt kursen mot Stamsund og Svolvær. Masse fin natur, men med sol fra klar himmel, mye dis i lufta og stort sett motlys i den retningen de fineste motivene var, ble det vanskelig å fotografere. Men det ble noen naturbilder, i tillegg til både “Fiskerkona” og “Svolværgeita” da vi kom til Svolvær.

Dagens anløp:
– Brønnøysund
– Sandnessjøen
– Nesna
– Ørnes
– Bodø
– Stamsund

Overnatting:
Hurtigruteskipet MS Richard With

Fra Harstad til Lofoten

Da klokka var 07:10 denne fredagsmorgen, la MS «Richard With» til kai i Harstad, og dette markerte derved slutten på vår sjøreise for denne gang.

Dagens anløp:
– Stokmarknes
– Sortland
– Risøyhamn
– Harstad

Etter noen fine dager ombord på Hurtigruteskipet MS “Richard With”, forlot vi altså båten i Harstad, og hentet en bil vi hadde bestemt oss for å leie. Etter en litt trøblete henting, kjørte vi ut over i Vesterålen og Lofoten. Der tok vi inn på Solsiden Rorbuer. Og du verden for et sted. Jeg har jo tidligere fortalt at vi hadde et knøttlite rom i Bergen. Og lugaren på hurtigruta var jo enda mindre. Men nå, endelig, fikk vi god plass. Her skulle vi bli noen dager, og bestemte oss for å gjøre noen aktiviteter/utflukter.

Det er et sjansespill å satse på godt vær på disse kanter av landet. Men værgudene var virkelig med oss nå. Vi var ikke sikre på restauranttilbudet dit vi kom, så vi hadde kjøpt med noen “backup-varer”. Men det hadde vi egentlig ikke behøvd, da det på Solsiden Brygge, hvor vi tok inn, var en god restaurant. Men det ble hjemmelaget middag denne kvelden.

Vi satt på verandaen og nøt solen til den forsvant bak fjellene, før vi gikk og la oss.

Overnatting:
Solsiden Brygge

En dag i Lofoten

Etter gårsdagens, noe strabasiøse topptur, bestemte vi oss for å reise rundt i Lofoten og besøke steder vi hadde fått anbefalt å se. Derfor kjørte vi i retning Å. Stort lengere ut i Lofoten er det vanskelig å komme. Det er en praktfull natur her. Og det er varierende værforhold. Sola skinte, og været var upåklagelig da vi reiste fra Ballstad. Men på en strekning kjørte vi plutselig i tett tåke, og temperaturen sank. Og like plutselig var vi ute i klarvær igjen. Da kunne vi se “tåkeryggen” på avstand. På vår vei tilbake, var det akkurat samme opplevelse. Jeg vet ikke om dette er noe som er normalt for området, eller om det skjedde helt tilfeldig.

Det var Å i Lofoten som var dagens mål. Og vi var ikke de eneste der. Til tross for skuldersesong, var det tett av turister og deres bobiler. Vi snudde og kjørte til Reine. Der var det litt bedre plass, og vi bestemte oss for å spise lunch der. Det ble selvfølgelig fisk, men kanskje er ikke “Fish & Chips” noen tradisjonell rett på disse kanter, men godt smakte det.

På veien tilbake kjørte vi av på flere småveier, til like små steder. Vi fikk virkelig sett mye flott i denne delen av Lofoten i dag.

Vel tilbake i Rorbua i Ballstad, slappet vi av med kald drikke, før vi gikk en rundtur i området. Og straks var det tid for middag. Vi hadde jo bestilt bord til klokka 19:00, og håpet på en like god kulinarisk opplevelse som vi hadde dagen før. Og det ble det. Forretten ble som i da, røkt capriccio med et glass Petit Chablis. Men som hovedrett valgte vi dåhjort. Og som anbefalt vin, en Barolo. Porsjonene var store og gode, så denne kvelden var det ikke behov for noen dessert. Men du verden, denne restauranten er jo bare fantastisk. Både når det gjelder maten, og ikke minst, betjeningen. Tusen takk for et fantastisk måltid!

Overnatting:
Solsiden Brygge

En dag i Lofoten

Vi hadde bestemt å kjøre til Tangstad denne dagen. Det er en kort kjøretur på litt over en halv time, fra der vi bor på Solsiden Rorbuer på Ballstad. Formålet med turen var, i tillegg til å se mer av Lofotens vakre natur, å besøke Per Egil. Per Egil er en tidligere kollega som jeg ikke hadde sett på mange år, men som jeg visste hadde bygd seg hytte på disse kanter. Og da han så på Facebook at vi var i området, tok han heldigvis kontakt, og inviterte oss til et besøk i hytta. Skjønt hytte er det vel feil å kalle det, da dette var et praktfullt hus. Og ikke nok med det, han hadde jo satt det opp og gjort hele jobben selv. Flott hus med fantastisk beliggenhet.

Ettermiddagen ble brukt til å se mer av Lofotens vakre natur, på steder vi ikke hadde vært tidligere. Mange flotte steder å se om man bare tar av hovedveien og følger skiltingen til de mindre stedene.

Vi tilberedte egen middag i leiligheten på Solsiden. Og solside er det visst. Også denne dagen var det strålende vær og solskinn til vi la oss sent på kvelden.

Overnatting:
Solsiden Brygge

Tilbake til Harstad

Synd, men sant. Da var det tid for å sjekke ut fra Solsiden. Vi hadde god tid fram til vi skulle levere leiebilen, så vi hadde en rolig morgen med kaffe, nyheter og frokost.

Så la vi opp en rute som besto av noen strekninger vi ikke kjørte den dagen vi kom. Blant annet var vi innom Henningsvær. Og, som forventet, tett med bobiler og andre turister, så det var bare å snu og kjøre ut igjen. Dette til tross for at det fremdeles er skuldersesong. Men det var en opplevelse å se naturen, både der ute, og på veien fram og tilbake.

Tilbake i Harstad kjørte vi direkte til hotellet, hvor vi sjekket inn på Thon Hotel Harstad. Deretter leverte jeg leiebilen. Kvelden forløp som forventet, med en sparestur i byen før vi fant en restaurant hvor vi inntok kveldens middag.

Men om noen skulle være i tvil, så har vår Lofot-tur vært over all forventning. Både naturen, stedet vi bodde på disse dagene, og ikke minst været, gjorde disse dagene til et minne vi sent vil glemme.

Overnatting:
Thon Hotel Harstad

Harstad til Narvik

Vi våknet til overskyet vær denne dagen. Og etter frokost var det tid for å ta bussen til Narvik. Rute 100 med avgang fra Harstad bussterminal kl. 11:45. Med den ble vi med til Tjeldsund Kro, hvor vi måtte bytte bus. Denne var noe forsinket, men etter 15-20 minutters venting, var den på plass, og vi kjørte videre med rute 300.

Vi ankom Narvik ut på ettermiddagen, og tok inn på Hotel Scandic Narvik. Yr.no meldte regn for både denne dagen og neste dag, men ved ankomst Narvik, var det kun kommet noen drypp. Det endret seg etter hvert, og ut over kvelden ble det mye regn og vind.

Det er sjelden vi spiser middag på det hotellet vi bor på. Det gjorde vi heller ikke denne kvelden. Selv om været ikke var det beste, var det fint å utforske de stedene vi bor på, og gjerne besøke små og lokalt drevne restauranter. “Bella Napoli” er vel et navn som benyttes ofte på italienske restauranter rundt omkring. En slik fant vi da også i Narvik. Den så litt stusslig ut fra utsiden, men vi hadde lyst på noe italiensk, så vi gikk trappene opp i andre etasje, og fikk tildelt bord. Og riktig hyggelig var det der. Menyen var lang. Og innholdsrik, med både italienske og internasjonale retter. Men vi gikk for det enkle, og bestilte hver vår “Spagetti Bolognese” med et glass husets røde vin.

Tilbake på hotellet ble det jobbet litt med bilder, lest dagens nyheter og skrevet reisebrev. Så var det plutselig leggetid.

Overnatting:
Scandic Narvik

Narvik

Vi var spente på om det var tåke på fjelltoppene da vi våknet. Det var overskyet og det regnet litt, men fjelltoppene rundt byen var tåkefrie. Derved ble det tur opp til “Linken”. Vi gikk opp til gondolheisen. Men vi var litt tidlig ute, så heisen hadde ikke begynt å gå da vi kom opp. Da var det bare å nyte utsikten, og glede seg til enda bedre utsikt på toppen. Da klokka var 11:00 startet heisen, og etter en tur på 5-6 minutter var vi oppe. Og hvilken utsikt! Vi nøt den både ute og inne fra kafeen, hvor vi tok en kopp kaffe og et kakestykke. Så tok vi bena fatt, og ruslet litt rundt på toppen innen vi gikk ned til byen igjen. Vel nede var det tid for lunch, hvilket vi inntok på restaurant «Fiskekroken». De serverte oss en fantastisk god Fish & Chips, Fiskeburger og to kalde øl.

Gode og mette gikk vi, på vei til hotellet vårt, innom en butikk for å handle litt frukt og litt annet snadder, som vi skulle ha med på toget. Planen var nemlig å ta toget (Ofotbanen) til Luleå dagen etter. Det er en tur på vel åtte timer.

Kvelden ble avsluttet i baren i 19. etasje, før vi gikk tilbake på rommet for å se fotballkampen mellom Spania og Italia (som endte 1 – 0).

Overnatting:
Scandic Narvik

Ofotbanen fra Narvik til Luleå

Dagen startet som alle andre dager, hittil i denne ferien. Vind og regnvær hadde holdt meg litt våken, men da vi sto opp var det opphold. Vi spiste frokost, pakket deretter kofferter og fotosekker og bestilte en taxi til jernbanestasjonen. Toget til Luleå skulle gå klokken 10:30. Og det gjorde det – presist.
Ofotbanen er en spektakulær jernbanestrekning. Bratt og høyt opp på den ene siden, og bratt og langt ned på den andre siden. Mange tuneller, men mye flott natur. Etter “Riksgrensen” endret naturen seg, og lignet mer på norsk østlandsnatur når man kommer opp på 800 – 1000 meter over havet. Men nå var vi kun på 300 – 500 moh. Små vann, store vann og elver. Mest bjørk, men også noen nåletrær.
Vi hadde nesten hele vognen for oss selv. Kun noen få turister som gikk av og på. Noen skulle kanskje på hytter de hadde langs jernbanen, andre så ut til å skulle gå lengre fjellturer.
Da vi ankom Kiruna, snudde toget retning. Lokomotivet ble koblet på i den motsatte enden av toget, og vi kjørte ut fra Kiruna stasjon i den retningen som vi kom fra. Men det bøyde av, og fortsatte i retning Luleå.

Underveis hadde vi sett en mengde jernbanesviller og skinner som hadde blitt byttet ut etter avsporingen i mars og desember 2023. 10 kilometer skinnegang ble berørt og 25 000 sviller måtte byttes ut. I tillegg måtte 5 000 meter kontaktledning skiftes, nye skinner legges og sporveksler måtte utbedres. Det ble en stund spekulert i om grunnen til avsporingen var sabotasje, men det ser ut til at den teorien er skrinlagt.
Gruvene i Kiruna, som drives av LKAB og eies 100 % av den svenske stat, er enorm store, og produserer 90 % av all jernmalm i EU.
LKAB produserte i 2021 26,7 millioner tonn jernmalmprodukter, hvorav 21,1 millioner tonn ble skipet over Narvik havn.
Da vi kom til Murjek, som er første stopp etter passering av den nordlige polarsirkel, på vei sørover, ble vi stående en og en halv time (fra kl. 17:15 til 18:45), fordi det lenger fremme var mistanke om solslyng på skinnegangen. Men, om det ble fikset eller egentlig ikke var et problem, det fikk vi ikke noen beskjed om. Så, noe forsinket, ankom vi Luleå og gikk de 10-12 minuttene det tok å gå til hotellet. 
Sola sto lavt over sjøen da vi gikk til sengs.

Overnatting:
Quality Hotel Luleå

Luleå – Umeå – Vasa

Denne dagen ble det både busser og båt. Etter utsjekk fra hotellet, gikk vi de få minuttene ned til Luleå busstasjon. Først buss til Umeå sentrum. En busstur som tok nesten fem timer. I Umeå var det en times tid å vente på matebussen som skulle ta oss fra sentrum til Umeå fergeterminal.  

Vårt første møte med Finland, som faktisk var på svensk side, var fergeselskapet Wasaline. Det var med dette finske selskapet vi skulle seile over Bottenviken til Vasa i Finland. Vi hadde bestilt “all inklusive” på denne fire timers overfarten. Det innebar reservert bord i restauranten, hvor det ble servert buffet og selvbetjening av øl og vin. I tillegg hadde vi reservert plass i «Comfort Lounge». Det ble en riktig så behagelig overfart.

Men der stopper foreløpig vårt positive møte med Finland. På fergekaien sto det kun én taxi. Og vi var ikke først i køen. Taxisjåføren var behjelpelig og tilkalte flere, og etter en god tids venting, dukket det opp en og annen. Vi ankom etter hvert hotellet, GreenStar Hotel. Et hotell vi valgte ut fra nærheten til jernbanestasjonen. Og det var nå de virkelige problemene oppsto. Vi visste at vi ville ankomme sent. Derfor hadde jeg på forhånd ringt hotellet og meldt fra om at vi antagelig ikke kom før ved 23-tiden, og det var helt i orden. Det han derimot ikke sa noe om, var at da var resepsjonen stengt, og innsjekking via automat på utsiden. Slike automater for automatisk innsjekking er som regel ikke noe problem, selv om det ofte er mye informasjon som skal tastes inn. Problemet var imidlertid det, at det skulle oppgis referansenummer – hotellets referansenummer, og ikke Hotels.com’s referansenummer. Da var det bare å ringe hotellets telefonnummer som sto på bekreftelsen fra Hotels.com. Jo da, en telefonsvarer som hadde noen opplysninger, men kun på finsk, var ikke mye til hjelp. Så var det “bare” å ringe Hotels.com. En mengde tastevalg, hvor ingen antydet hva jeg skulle trykke for mitt problem. Så da var det bare å søke lykken, og til slutt, etter flere avbrudd med beskjed om “Thank you for calling us”, kom jeg frem til et levende menneske – som ikke kunne hjelpe meg, og satt meg over til en talemaskin som sa at “Vi kan ikke hjelpe deg på ditt språk”, og satt meg over til en eller annen kundebehandler i ett eller annet land. Han svarte på gebrokkent engelsk.

Etter totalt en times tid i telefonsamtaler, fikk jeg opplyst hotellets referansenummer, tastet dette inn, og jammen fungerte det. Det jeg da skulle gjøre, var å ta et adgangskort som lå oppå maskinen, sette det i en kortleser/skriver, og vipps, så hadde vi adgang til hotellet. Men hvilket romnummer? Det hadde sikkert fremkommet på skjermen, men i alt oppstyret hadde jeg i hvert fall ikke registrert det. Og hva gjør man da?! Går rundt på hotellet, i alle etasjer og tester det på alle dører. Først prøvde jeg, og fant ut at det ikke fungerte på ei eneste dør. Hva gjør man så? Unn tok en backup-runde, og jippi, hun fant ut at det fungerte på rom 309.

Da var det bare å komme seg i seng. Klokka var blitt 01:00.

Overnatting:
GreenStar Hotel Vaasa

Vasa – Helsingfors

På grunn av gårsdagens noe strabasiøse innsjekking på hotellet, ble det litt urolig søvn i natt. Men en ny dag lå framfor oss, så ingen grunn til å dvele ved det.

Toget til Helsingfors skulle ikke gå før kl. 12:47, så vi hadde god tid. En tid vi benyttet til å se litt av Vasa sentrum. Det ble også en cappuccino på en hyggelig uterestaurant, i det fine sommerværet.

Vi sjekket ut fra hotellet straks før klokka 12, og gikk de få meterne bort til jernbanestasjonen.

Toget kom inn på stasjonen i god tid før avgang, og vi fant våre plasser i 2. etasje, over restauranten. Og du verden for en comfort. Gode seter, god plass og hyggelig betjening.

Klokken 12:47 rullet vi ut fra stasjonen, på vei til dagens mål, som var Helsingfors. Det hadde blitt lunchtid, og da var det bare å bestille mat og drikke, som ble servert på våre plasser.

Det var flatt landskap hele veien, med en herlig miks av jordbruksområder, skogsområder, vann og elver. En riktig fin natur, var det.

Vel framme på sentralstasjonen i Helsingfors, på rutetid, gikk vi til Hotel Arthur, og sjekket inn. Her skulle vi bli tre netter.

Vi merket at vi var kommet litt lenger syd enn vi hadde vært den siste tiden, da temperaturen var betraktelig bedre. Solen skinte, og vi var sultne. Vi fikk bord på “Maya Bar & Grill”, en latinamerikansk restaurant hvor vi fikk servert en herlig paella.
Gode og mette vandret vi rundt i byen, og avsluttet kvelden med en GT på en av byens uterestauranter.

Overnatting:
Hotel Arthur

Helsingfors

Dette var dagen for heldags storbyferie. Vi startet en rundtur, og kom først til Helsingfors Domkirke, og deretter Uspenskijkatedralen, som er hovedkirke for Helsingfors’ ortodokse menighet, og domkirke for Helsingfors’ ortodokse bispedømme. Og det var vel det som ble viet det finkulturelle denne dagen.

Livet og alle boder rundt havna var det som lokket deretter. Mathallen med mat fra mange verdenshjørner var et trivelig sted, men med litt for mye folk. Det ble trengsel, selv på en mandag formiddag. Vi ruslet derfor litt lenger opp i byen, og satt oss på en restaurant for å innta dagens lunch. Ut over ettermiddagen gjentok mye av det samme seg (ikke katedraler). Det vil si å undersøke byens tilbud av ymse slag og føle på bylivet og suge inn stemningen.

Vi var godt fornøyde med restauranten vi hadde spist lunch på tidligere på dagen, så da det var tid for middag, og vi tilfeldigvis kom forbi igjen, spiste vi også middag der.

Etter hvert ble det kveld, og da det nærmet seg en EM-kamp vi gjerne ville se, gikk vi tilbake til hotellet. (Kroatia – Italia endte 1 -1)

Det var en herlig dag i Helsingfors.

Overnatting:
Hotel Arthur

Helsingfors

Også dette var dagen for storbyferie. Sola skinte fra skyfri himmel, og det var godt og varmt allerede fra morgenen av.

Vi tok oss god tid for frokost, og bestemte oss for å ta en Hop-On-Hop-Off buss rundt i byen, i stedet for å gå til fots i varmen. Runden den kjørte var ikke så veldig lang, og varte da heller ikke så lenge. Men likevel en hyggelig og interessant erfaring ble det. Da vi var tilbake der vi startet, var det lunchtid. Vi valgte da å gå den korte veien til den botaniske hage, hvor vi antok at det var et sted vi kunne kjøpe mat og drikke. Og det var det. Nydelig, hjemmelaget tomatsuppe og et lite glass øl. Og det ble dagens lunch. Gode og mette ble vi, og deretter mer byvandring, inntil sola tok overhånd, og vi måtte søke inn i skyggen. Et glass kald hvitvin smakte fortreffelig.

Helsingfors er en trivelig og travel by. I hvert fall på slike sommerdager som vi hadde da. Særlig områdene rundt havna og opp mot jernbanestasjonen, og mot katedralene er det mye shopping og serveringstilbud. Men det er jo her det også er dyrest. Gå litt utenfor turiststrøkene, og du finner likevel hyggelige restauranter, hvor prisene er gunstigere.

Så er det jo slik da, at når det nærmer seg kveld, er det igjen tid for mat. Vi fant jo en hyggelig latin-amerikansk restaurant for et par dager siden. Den ville vi gjerne prøve en gang til. Og det angret vi ikke på. Og kommer heller ikke til å angre på det siden. “Maya Bar & Grill” kan anbefales. Vi bestilte en rett for to, en “Delicia Maya”. Det var en 500 grams okse indrefilet, stekt så rå som jeg liker den, men sjelden får den. Den ble servert på varm stekeplate, med grønnsaker, kryddersmør, urter og rødvinssaus. Og om det smalte?! Aldri smakt en så god, og så mør biff noen gang. Og til det hele, en Chianti Riserva fra 2018. Ja, da var det fullbrakt.

Også i kveld var det fotballkamper. Denne gang så vi kampen mellom Danmark og Serbia. (Det endte 0-0, men Danmark gikk videre med minste mulige margin).

Overnatting:
Hotel Arthur

Helsingfors til Tallinn

Så forlot vi Helsingfors, for denne gang. Slett ikke umulig at vi kommer tilbake. Gårsdagens middag er jo alene en grunn til å besøke byen igjen.

En Uber-taxi ble bestilt etter utsjekking fra hotellet, og den kom som bestilt. Også prisen ble som avtalt.

Innsjekkingen til båten gikk hurtig og uproblematisk, og vi fant veien til Comfort Loungen, som var forhåndsbestilt. Her var kaffe og mat inkludert. Og når vi hadde bestilt denne Comfort Loungen, forventet at det var et stille og behagelig område. Komfortable sittegrupper var det, men hylende og skrikende unger hadde jeg ikke forventet der. Men, men, turen over tok kun to timer, så vi sto det over.

Vel i havn i Tallinn, hadde jeg tenkt å bestille en Uber igjen, men noen drosjesjåfører i ordinære taxier sto klare, så vi tok en av de i stedet. Underveis, mens vi satt i taxien, sjekket jeg hva en Uber ville koste. 8-10 €. Og appen viste at det var flere Uber-biler i nærheten. Regningen fra vår sjåfør lød på 25,50 €. Altså over det dobbelte.

Vel framme ved hotellet sjekket vi inn. Det vil si, vi fikk ikke sjekket inn på rommet, da vi var litt for tidlig ute. Men vi fikk oppbevare koffertene der, til tross for den svært så lille og trange skranken. Men slik er det gjerne på hoteller, når man absolutt vil bo i den delen av byen som karakteriseres som gamlebyen.

Det hadde etter hvert blitt tid for lunch, så vi fant oss en restaurant ved torget, og hygget oss med god mat og vin til tiden var inne for å sjekke inn på hotellet.

Da var det blitt sen ettermiddag, og alt klargjort for oss. Vi fikk rom i 4. etasje. Det var bare det at heisen (hvilket vi ble overrasket over at, i det heletatt fantes på dette gamle hotellet) kun gikk til 3. etasje. Vel, vel. Vi tok heisen til tredje, og slepte våre tunge kofferter opp den smale trappa, én etasje opp, for så å oppdage at vi skulle en annen trapp ned igjen. Litt frustrerte og irriterte over det, men de følelsene forsvant fort da vi låste oss inn på rommet. Et riktig stort og fint rom, med grove trebjelker i både tak og vegger. Dette var bra.

Etter å ha installert oss på rommet, og slappet av litt, var det igjen tid for å gå ut i byen. Vi ruslet først litt rundt, for å sondere. Langs husveggene, i de smale brosteinsbelagte gatene, var det koselige uterestauranter, hvorfra det det summet i lave, hyggelige samtaler, avbrutt av smittende og god latter. Skilt og plakater fortalte at alle hadde den beste Aperol Spritz’n, eller den mest fantastiske pizzaen. Hyggelige “innkastere” fortalte at vi var hjertelig velkommen inn på deres restaurant. Høflig svarte vi “kanskje senere”, og det ble akseptert uten videre argumentasjon.

Etter en tids omstreifing, ble vi til slutt overtalt til å sette oss ned på en restaurant på torget. Ikke overtalt av en “innkaster”, men av våre egne syns- og luktesanser. Man kan jo bli sulten av mindre. Det ble en hyggelig avslutning på vår første dag i Tallinn.

Estland
Estland (offisielt Republikken Estland) er det minste og det nordligste landet av de tre republikkene som utgjør Baltikum. Det grenser mot Østersjøen i nord og vest, mot Latvia i sør og Russland i øst. Estland består av en flat halvøy, og i Østersjøen finner man de to store øyene Saaremaa og Hiiumaa. Grensen mot Russland domineres av innsjøen Peipus. Befolkningsmengden er i underkant av 1,5 millioner.

Tallinn (tidligere også Reval) er hovedstaden og den største havnebyen i landet. Byen har ca. en halv million innbyggere, og ligger helt nord på den baltiske halvøy, 80 km sør for Helsingfors. Den ble erobret av danskene i 1219 og solgt til Den tyske orden i 1346. Byen ble erobret av svenskene under Livlandskrigen i 1561 og var under svensk kontroll til svenskene tapte sine besittelser i Baltikum til Russland i 1710 under den store nordiske krig. Den var hovedstad i det selvstendige Estland fra 1918 frem til den sovjetiske okkupasjonen under og etter andre verdenskrig, og ble hovedstad på ny etter Estlands selvstendighet i 1991. Byen har norsk ambassade.

Tallinn er en av Nord-Europas best bevarte middelalderbyer. Byens gamleby, Vanalinn, ble oppført på UNESCOs verdensarvliste i 1997. I 2011 var Tallinn europeisk kulturhovedstad.

Estland er medlem av NATO og EU, og benytter euro som valuta.

Overnatting:
Meriton Old Town Garden Hotel

Tallinn

Værmeldingen for dagen var like enkel som dagens program – sol, varmt og bare slappe av i byen. Og slik ble det. Etter frokost ble det rundgang i og rundt gamlebyen. Det er fin utsikt over byen når man beveger seg litt opp i høyden. For øvrig ble det bare å nyte byen og det den hadde å by på denne fantastiske dagen. På grunn av varmen, tok vi en liten “siesta” på hotellrommet, midt på dagen.
Ut på ettermiddagen, og mot kvelden ble det litt svalere, og middag ble inntatt på restaurant “Cinnamon”, som lå i kort gåavstand fra hotellet. På vei tilbake til hotellet, traff vi på et par hyggelige, norske damer, og vi satt oss ned sammen med de, før vi gikk til rommet vårt for å legge oss.

Overnatting:
Meriton Old Town Garden Hotel

Tallinn til Riga

Dette var dagen for å si farvel til Tallinn. Må si at Tallin var en fin opplevelse. Kanskje gjorde været sitt til at inntrykket ble som det ble, og vi kunne nyte denne herlige byen på den måten vi gjorde.

Etter frokost sjekket vi ut og bestilte en Uber-taxi for å kjøre til busstasjonen. Og som alltid – kom den som bestilt.

Vel framme på Tallin Busstasjon sto bussen og ventet. LUX Express, som vi reiste med, tilbyr svært så behagelig transport i Baltikum (og også noen andre land). Busines Class-plasser med komfortable «flyseter», info/entertainment-skjermer, gratis Wi-Fi, gratis kaffe og et lite arbeidsbord.

Distansen var 310 km og kostet 28 € (ca. NOK 320,-) NORWAY ekspress tok på samme tid kr. 476,- for Oslo-Kristiansand, som er omtrent samme distanse.

Vi koste oss på tur. Og vel framme i Riga, etter fire og en halv time, slepte vi kofferten de få hundre meterne til hotellet og sjekket inn.

Det var varmt i Riga denne ettermiddagen, rundt 34 grader, så vi slappet av en stund på rommet, hvor det var aircondition.

Vi hadde ikke spist annen lunch denne dagen enn en halv baguett som vi kjøpte på busstasjonen i Tallinn, så vi følte at nå var det tid for middag. Ikke langt fra hotellet fant vi en god restaurant, og inntok kveldens middag der, før vi, godt fornøyde gikk og la oss, og gledet oss til å se Riga dagen derpå.

Latvia
Latvia, (offisielt Republikken Latvia) inngår i definisjonen «Nord-Europa», og er en av de tre baltiske statene. Republikken grenser til Østersjøen i vest, til Estland i nord, til Russland i øst, til Belarus i sørøst og til Litauen i sør. Med 1 972 000 innbyggere  og et territorium på 64 589 km² er Latvia et av de minst befolkningsrike og minst tett befolkede landene i Den europeiske union. Latvias hovedstad er Riga og det offisielle språket er latvisk.
Riga er hovedstaden og den største byen i Latvia. Med sine 665 000 innbyggere er Riga Baltikums største by, og en av de største i Nord-Europa. Mer enn en tredel av Latvias befolkning bor i Riga. Byen er en viktig havneby, samt et senter for industri, handel, kultur og finans i Baltikum. Byen ligger i Rigabukten, ved munningen av elven Daugava. Latvias nasjonalforsamling Saeima, regjering og president holder til her.

Latvia er medlem av NATO og EU, og benytter euro som valuta.

Overnatting:
Rixwell Old Riga Palace Hotel

Riga

Vi hadde på forhånd ikke sjekket mye om hva som fantes å gjøre og se i Riga. Etter frokost tok vi derfor kontakt med resepsjonisten, en hyggelig dame, som mer enn gjerne fortale om byen, og hva vi kunne benytte dagen til. Et av forslagene var å ta lokaltoget til Majori, et lite, men hyggelig tettsted en halvtimes togtur fra sentralstasjonen i Riga. Det var et godt forslag. Ganske mange mennesker der, for dette er badestedet folk fra Riga og områdene reiser til for å bade. Lang hvit sandstrand med tilknyttede serveringssteder, restauranter og hoteller. For vår del tok vi lunch på en litt tilbaketrukket restaurant, hvor vi fikk servert nydelige salater og kald hvitvin, før vi tidlig ettermiddag tok toget tilbake til byen.

Vel tilbake der, ble det by- og parkvandring og et kort stopp på et av byens vannhull. Viktig å tenke på væskebalansen når temperaturen nærmer seg 30 grader.

Og som så ofte tidligere, ble det også denne dagen en kort hvilepause på hotellrommet, før vi igjen gikk ut på byen. Både for å se mer av byen, og for å spise middag.

Overnatting:
Rixwell Old Riga Palace Hotel

Riga – Vilnius

Etter flotte dager i Riga, var dagen for å reise til Litauen og Vilnius kommet. Hotellet vårt i Riga lå kun noen minutters gange fra busstasjonen, så vi tok bena fatt og gikk. Bussen skulle gå kl. 10:40, og vi hadde, som vanlig, beregnet oss god tid.

Vi benyttet samme busselskap som det vi brukte fra Tallinn til Riga noen dager tidligere, nemlig LUX Express. Veldig godt fornøyd med det, så ingen grunn til å bruke noe annet, selv om det finnes flere selskaper som kjører langdistanse.

Bussen gikk av gårde på oppsatt rutetid, og vi var også fremme i Vilnius presis som lovet.

Også i denne byen hadde vi bestilt hotell i nærheten av både busstasjonen, og gamlebyen. Så etter innsjekk og en dusj, gikk vi ut for å se oss om i området. Etter noen hundre meters gange, var vi ved inngangen til gamlebyen – «Morgengryets Porter». Eller på engelsk «Gates of Dawn». «Gates of Dawn» var for noen hundre år siden en del av Vilnius’ forsvarsmur. På den tiden hadde byens forsvarsmur ti porter, selv om «Daggryets porter» er de eneste som har overlevd til i dag. Strukturens defensive funksjon gjenspeiles av skyteåpningene som fortsatt er synlige på utsiden av porten.

Vel inne i gamlebyen, fant vi en hyggelig uterestaurant, hvor vi slukket tørsten.

På torget var det fest. Og det var utvandrede Litauere som, i henhold til en lang tradisjon, som feiret seg selv. De hadde boder (eller rettere sagt telt) som representerte de forskjellige landene de nå bodde i. Vi fant den «norske» boden, og der traff vi ei hyggelig dame som nå bodde i Lier, man var i hjemlandet for å delta på feiringen. En tradisjon som dette året (2024) markerte sitt 100 årsjubileum.

I tillegg var det konserter, med varierende artister. Blant andre så vi fiolinisten Salue Kilaite. Også mer rock/pop-inspirerte band med godt trøkk. Riktig artig og god stemning på torget denne søndagen.

Det ble etter hvert kveld, så vi fant oss et bord på «Trattoria Di Ravello». Dagen og kvelden så langt var preget av stekende sol og høy temperatur, så vi returnerte tidlig til hotellet. Der ble det fotballtitting. Først ekstraomgangene mellom England og Slovakia (2 – 1), og deretter Spania – Georgia (4 – 1).

Litauen
Litauen (offisielt Republikken Litauen), er et land som regnes til Nord-Europa. Landet inngår også som ett av tre land i begrepet de baltiske stater. Det ligger ved Østersjøens sørøstlige bredde og grenser til Latvia i nord, Belarus i øst og Polen og den russiske eksklaven Kaliningrad oblast i sør. Landet har en befolkning på 2,8 millioner, og dens hovedstad og største by er Vilnius. Litauen er størst av de tre baltiske landene.

Landet består av lavland under 300 meter over havet og arealet er for en stor del et flatt jordbruksland med en god del skog. Langs Østersjøen er det belte av lange og til dels høye sanddyner.
Den 11. mars 1990 ble Litauen den første sovjetrepublikken som erklærte sin uavhengighet fra unionen.

Vilnius er Litauens hovedstad. Byen, som har rundt 600 000 innbyggere,  ligger på begge sider av elven Neris i den sørøstligste delen av landet.

I 1991 ble byen hovedstad i et selvstendig Litauen. Den er i dag både et administrasjonssenter og en handelsby.

Byen har hatt norsk ambassade fra og med desember 1991, og en norsk diplomat stasjonert som fast ambassadør til landet fra samme tidspunkt. I 2009 var byen europeisk kulturhovedstad.

Overnatting:
Ivolita Vilnius Hotel

Vilnius

Det var varmt i Vilnius i går, og det var det denne dagen også. Godt og vel 30 grader. Det er i varmeste laget for å vandre rundt i byen. Det ble derfor en «siesta» på ettermiddagen, etter å ha sett byens severdigheter, som egentlig ikke er så mange eller imponerende, med mindre man ønsker å fordype seg i kirker, katedraler, klostre og museer. Men Vilnius er en trivelig by, og da tenker jeg på gamlebyen. Det er der vi har vært og det er den vi har sett. Yrende liv med gode restauranter og gatemusikanter.

Selv om solen sto lavt på himmelen da vi gikk ut på ettermiddagen, var det fremdeles varmt.

Dette er turens siste dag, og derved skulle turens siste middag inntas. Det ble på restaurant Bunte Gans i gamlebyen, som lå rett på nedsiden av «Gates of Dawn», inngangen til gamlebyen. Bunte Gans er en tysk restaurant, og der serveres store, gode wienersnitzeler, laget av kalvekjøtt. Jeg klarte ikke styre unna dette.

Tilbake på hotellet så vi EM-kampen mellom Portugal og Slovenia som endte 3 – 0 etter straffekonkurranse.

Overnatting:
Ivolita Vilnius Hotel

Vilnius til Drammen

Så er det hele over for denne gang, og vi fløy hjem fra Vilnius ved 13-tida (lokal tid) med Norwegian, og landet på Gardermoen rett før klokka 14. Da var det kun en times togreise innen vi var hjemme igjen i Drammen, hvorfra vi startet tre og en halv uke tidligere.