Safaridelen av vår reise var over, og etter noen utrolig fine og opplevelsesrike dager i Masai Mara og Serea Camp, valgte vi å reise direkte til Diani Beach ved Mombasa. Vi fløy fra Ngerende Airstrip, til Diani Airport, via Wilson Airport i Nairobi.
Les om safaridelen HER

Medeier og innehaver av Serea Camp, Øyvind Løkka hadde både organisert og bestilt denne delen av turen for oss, samtidig med at vi bestilte oppholdet i campen. Seks hele dager tilbragte på Diani Sea Resort. Det skulle vise seg å ikke være noe problem. Et flott hotell med tilhørende lang, hvit sandstrand, god mat og hyggelig betjening.

Det er for så vidt ikke så mye å skrive om fra denne delen av turen, annet enn at stedet var fantastisk flott, og at vi koste oss med sol, bading i både sjø og basseng, spiste god mat og fikk servert godt drikke.

Dagene forløp ganske like, med unntak av en dag, da vi tok en utflukt.

Første morgenen etter at vi kom til Diani Sea Resort, sov vi lenge ( i hvert fall i forhold til hva vi hadde gjort de siste par uker). Frokost spiste vi i resortens hovedrestaurant, og forsynte oss av en rikholdig frokostbuffet. Lunch ble også servert i hovedrestauranten, men vi kunne også velge enkle retter i snackbaren som lå mellom stranda og bassenget. Middagene ble noen dager servert i restauranten, men  noen kvelder ble det arrangert utendørs grilling. Felles for alle måltider, var at maten smakte utmerket.

Vi hadde bestilt et “all inclusive opphold”. Hvilket innebar at ALL mat og drikke under oppholdet på resorten, var inkludert. Resorten hadde også en avdeling lenger oppover stranda, hvor vi også kunne spise og drikke til samme betingelser. En 20-minutters spasertur langs stranda bragte oss til Diana Sea Lodge.

Vi hadde også fått tips om en restaurant i nærheten som skulle være verdt et besøk. Derfor tok vi en tur til “Ali Barbour’s Cave Restaurant“, som er en restaurant bygget inn i en naturlig, stor grotte. Et sted med spesiell atmosfære, god mat og hyggelig betjening. Kan absolutt anbefales.
Den lå en 5-10 minutters kjøretur fra hotellet hvor vi bodde, og resepsjonen bestilte en bil som både hentet oss, og kjørte oss tilbake igjen. Dette var en tjeneste restauranten hadde, og som ikke kostet noe ekstra.

Vi tenkte at seks dager uten videre program, kunne bli i meste laget. Så etter noen dager med strandliv, bestemte vi oss for å bestille en utflukt. En “delfin- og snorklesafari”. Også dette ordnet hotellet for oss.
På avtalt dag (den 11. september) og til avtalt tid, ble vi hentet på hotellet, for så å kjøre vel en times tid ut til en båt som ventet på oss. Der fikk vi servert frokost mens vi kjørte i retning der delfiner skulle oppholde seg, og hvor det var koraller, fisk og annet sjøliv å se.
Delfinene så vi bare ryggfinnene på, men snorklingen var mer vellykket. Det var fargerike fisker, blekkspruter og annet liv blandt koraller.
Etter endt dykking gikk turen til ei øy, hvor vi ble servert hummer og fisk til lunch, på en ikke altfor delikat restaurant. På vei tilbake til hotellet gjorde vi et stopp for å se “The slave Cave”. Dette var ei grotte hvor slaver ble samlet før de ble skipet til Zanzibar for å bli auksjonert bort til amerikanske plantasjeeiere.

Må vel si, i hvert fall for min egen del, at bortsett fra snorklingen, var verken utflukten eller maten noen stor opplevelse. Vel tilbake på resorten var det tid for middag. Denne gang grilling i haven, med påfølgende underholdning.

Så skulle også denne reisen snart være over, og den 13. september startet hjemreisen.
Planen var at vi skulle ta toget fra Mombasa til Nairobi som gikk klokken 15:00. Men en litt for sen bestilling av billetter resulterte i at vi måtte ta et tog som gikk 08;00 i stedet. Derfor ble det en tidlig morgen. Det var en times kjøretur fra hotellet til jernbanestasjonen i Mombasa, og i tillegg måtte vi møte opp minst én time før avgang. Klokken 06 var vi på veien.
Vel framme på stasjonen var det sikkerhetskontroll med narkohunder og scanning av bagasje. Før scaningen fikk vi spørsmål om vi hadde alkohol i koffertene. Roy sa, som sant var, at det hadde han. Men etter en prat med betjenten, fikk han beskjed om at han gjerne måtte forsøke å få den med. På andre siden av scanneren sto en betjent med en annen oppfatning av hva som gikk an. Men om han betalte noen schilling, skulle det nok gå bra likevel. “Da kan du bare ta flaska”, sa Roy. Men det ville han ikke. Han ville ha penger. Og slik ble det. Antagelig et “triks” de pleide å bruke.

Det ble en fin togtur over savannene. Elefanter og andre dyr vandret ved skinnegangen, som var godt sikret med gjerder. Litt over seks timer tok turen, men vi fikk god servering ombord, og led ingen nød.

På stasjonen i Nairobi ble vi igjen hentet, og fraktet til flyplassen. Fordi vi, på grunn av endret togtid, ankom Nairobi sju timer tidligere enn planlagt, hadde vi også booket om flybillettene våre, slik at det hele korresponderte bedre.

Nå gjensto bare innsjekking og flytur hjem, den samme ruten som vi brukte nedover nesten tre uker tidligere, bare i omvendt rekkefølge. 

Et stort takk til Roy og Lisbeth for hyggelig reisefølge, og ikke minst til Øyvind som hadde bestilt opphold og transporter.

Her bodde vi. 

PS: Når det gjelder en slik “strandferie” i etterkant av en safari, vil jeg si at dette oppholdet var bedre enn hva vi tidligere hadde på Zanzibar, hvor vi var i september/oktober 2019. Da hadde vi også to netter i Stonetown, som for oss var en skuffende opplevelse. Men dette er jo min subjektive oppfatning.