Uganda og Rwanda 2020

Ofte, før vi reiser på lengre turer, oppretter vi en Facebook-gruppe, hvor vi legger ut daglige reisebrev. Det gjorde vi også på denne turen til Uganda og Rwanda. Gruppene er lukket, men alle kan finne den, og be om medlemskap.

Vi ankommer Entebbe Airport, Kampala
Utsikt over Lake Victoria
Gorilla i Mgahinga Gorilla National Park

Om dette omtales som en  feriereise, er det vel egentlig like mye en fotoreise. Noe av hensikten med å reise til Uganda og Rwanda, var  ikke bare for å oppleve landene, men også naturen og dyrelivet. Og da skal det selvfølgelig fotograferes også. Og slik ble det en fantastisk tur.

Dag 1 – 15.01.2020 

Alt i rute, og ingen problemer i forbindelse med avreise. Først fly fra Oslo til Addis Ababa via Stockholm, og så til Entebbe, hvor vi landet ved 10-tiden på formiddagen

Overnatting: Cassia Lodge

Dag 2 – 16.01.2020

Dagen var i alt vestlig en reisedag. Men likevel eksotisk å kjøre fra flyplassen i Entebbe og gjennom Kampala. Trafikkaos og en bygningsmasse veldig ulik hva vi er vant med hjemme. Kort sagt afrikansk.
Haruna, som skulle være vår guide og sjåfør de neste to ukene, var også han som hentet oss på flyplassen, og kjørte oss til hotellet vi skulle bo på i tre dager. Underveis var vi innom kontoret til Achieve Global Safari, som er selskapet vi har bestilt safarien av. Der møtte vi Jolie, min kontakt, som har skreddersydd turen i henhold til våre ønsker.
Ettermiddagen gikk med til å ta igjen noe forsømt søvn etter flyturen, før vi benyttet oss av hotellets restaurant og bar.
Hotellet lå på en høyde, høyt over Kampala by, med en fantastisk utsikt over Victoriasjøen.
 

Overnatting: Cassia Lodge

Dag 3 – 17.01.2020

Dagen var avsatt til rundtur i Kampala. Via en kontakt jeg tidligere hadde fått i Kampala, hadde vi bestilt “Boda Boda-tur”. Boda er en type motorsykkel-taxier, og selskapet vi hadde blitt anbefalt, het “Safe Boda”. Hvor “safe” det er å ferdes på motorsykkel i denne byen, tror jeg er et tøyelig begrep. Vi har ved tidligere anledninger blitt forferdet over trafikken i Vietnam, men jammen er den moderat i forhold til hva vi her opplevde. Dette var bare helt vilt! Så la det være sagt – her hadde vi aldri turt å kjøre selv. Hvordan disse Boda-sjåførene snodde seg gjennom kaotiske gater er bare et kunststykke og en bragd. Vi hadde lest at det forekom endel uhell, men vi verken så, eller opplevde noe slikt. Og ikke var det bare trafikken de måtte beherske, men også veier med svært dårlig standard. Her gikk det i sikk-sakk mellom humper og dype hull. Og rødt lys?! Ja, ja, de var nå der (til pynt?).
Turen gikk til både katedraler, minnesmerker, parker og annet, men det mest interessante var det store markedet. Maken til størrelse og utvalg skal man lete lenge etter. Og antagelig enda lenger etter et travlere sted. Dette var bare en eneste stor opplevelse.
Sju timer kjørte vi rundt med hver vår sjåfør på en 100cc (den ene var 125cc) motorsykkel av indisk opprinnelse. Det satt sitt preg på både rumpe og ben. Det vil jo være løgn å si at det var komfortabelt. Noe vi skulle merke dagen etter.
Etter tilbakekomst til Cassia Lodge, ble det middag med tilhørende forfriskninger.
 
Overnatting: Cassia Lodge

Dag 4 – 18.01.2020

Denne dagen er det ikke mye å berette om. Den startet med å sove lenge, en god og lang frokost før vi satt oss godt til rette ved stedets basseng, og etter hvert måtte kjøle oss ned med et glass kald hvitvin. Så var det lunch, og plutselig var det middag. Altså en svært så avslappende dag, som kan betegnes som ferie. 

Overnatting: Cassia Lodge

Dag 5 – 19.01.2020

Dagen skulle startet med avreise fra lodgen kl. 06:00. Men på grunn av uforutsette årsaker, kom vi ikke av gårde før 07:30. Da var Haruna, vår guide og sjåfør de neste 10 dager, på plass som avtalt. Det positive er jo at vi fikk med oss en flott soloppgang over Lake Victoria.
Det er nå safarien begynner!
Grei og komfortabel bil, en Toyota HiAce 4×4. Vi hadde nå noen timers kjøretur foran oss. Veiene ut av Kampala var jo de samme som vi hadde kjørt på et par dager tidligere, og vi fryktet at standarden var den samme hele veien. Men det var den heldigvis ikke. Men trafikkforholdene er en annen sak. Det resulterte da også i at vi så et par ulykker underveis. Én så ganske alvorlig ut. Men Haruna, vår guide/sjåfør, behersket forholdene, så vi følte oss trygge.
Og jeg må jo bare si, at så langt hadde Uganda vist seg fra en fremragende side. Flotte, hyggelige mennesker, og vakker, frodig natur. I områdene vi passerte, ble det i utstrakt grad dyrket mais og te. Dette er da også viktige eksportvarer.
Så var det tid for lunch. Vi stoppet på et hyggelig sted, og som vi også opplevde i Kampala, var det god mat. Deretter var det stopp ved et fossefall, noen dryppvannsgrotter og små innsjøer, såkalte “Crater Lakes”.
Etter nok en tids kjøring, kom vi fram til lodgen vi skulle være på til i morgen, “Isunga Lodge”. Et hyggelig sted, etablert og drevet av en skotte som hadde kommet hit for fem år siden, og syntes området var så fint at han ønsket å slå seg ned her. Han fikk kjøpt ei tomt, og satte i gang med å bygge. Og siden det var skotsk management, var det selvfølgelig et selektivt utvalg av single malt whisky.
Kvelden ble, som de fleste andre kvelder, avsluttet med middag. Denne gang med en tre-retters “set menu”, og et glass rødt. Før leggetid ble vi sittende ved bungalowen å beundre en fantastisk stjernehimmel.
I morgen har vi formiddagen uten program. Da blir det å slappe av på lodgen frem til ett-tiden. Da forflytter vi oss til en annen logde i nærheten, før vi skal på sjimpansesporing. Vi gleder oss!
 

Overnatting: Isunga Lodge

Dag 6 – 20.01.2020

Tiden flyr fort når man er på interessante turer. Vi er allerede sjette dagen.
Avslappende start på dagen, flott soloppgang, god frokost, og fin temperatur. Og så var det tid for lunch, før vi dro av gårde på sjimpansesporing. Det vil si, først sjekket vi inn på vår neste lodge, “Crater Safari Lodge”. Og så kjørte vi til utgangspunktet for “jungelturen”. Etter en kort briefing om hvordan vi skulle oppføre oss ute blant sjimpansene, startet vi vår vandring i jungelen. Tett buskas og kupert terreng. Vi var forberedt på å gå både to og tre timer innen vi kunne støte på primatene, men allerede etter 30-40 minutter så vi de første. Godt gjemt, og svært avslappet i toppen av noen trær, lite villige til å posere, var de også. Derfor fortsatte vi vår vandring videre innover i bushen. Så dukket de opp, en liten gruppe på tre. En voksen, og en litt yngre hann med en liten unge. Den eldste hannen passet godt på den lille, og lot oss ikke komme for nært innpå. Fikk likevel noen gode bilder av dem alle.
Det er forholdsvis trygt å ferdes i området, men likevel er rangerne bevæpnet. Det finnes nemlig løver og leoparder her, men de er svært sjelden å se.
Vel tilbake på lodgen, svette og slitne, var det jammen godt å nyte en kald øl ved bassengkanten.
Etter solnedgang var det middag, deretter en GT og hyggelige samtaler ut over kvelden.
 

Overnatting: Crater Safari Lodge

Dag 7 – 21.01.2020

Opp sammen med sola i dag, og på programmet sto det “tur i sumpområde”. Av sted til ranger-stasjonen for å reise ut med ny guide. Dette var et område med våtmark, hvor vi kunne se mange forskjellige fugler og primater. I tillegg fikk vi en innføring i planter som etter sigende skulle ha stor medisinsk betydning. Tror vel kanskje det meste var mer eller mindre gode kjerringråd, men likevel artig å høre.
Fire forskjellige apekattyper kom vi over, samt en mengde fugler. Alle var ikke lite lett å få øye på, og slett ikke å ta gode bilder av.
Etter endt ekskursjon, var det tid for å kjøre videre. Og et stopp på turen var da vi krysset ekvator. Å krysse ekvator har vi jo gjort mange ganger tidligere på andre turer, men aldri med bil. På breddegrad 0 var det en utvidelse av veien, og her hadde en person rigget seg til med noen “remedier” for å markere “linjen”. Og det hadde selvfølgelig ikke noe med Løitens Linieakevitt å gjøre.
Som jeg allerede var kjent med, visste jeg at dragsuget i vasken snurret forskjellig vei når man tappet ut vannet, avhengig av om man var på den nordlige eller sørlige halvkule. Men hva jeg ikke visste, var at om man var bare 10-15 meter på den ene eller andre siden, endret dette retningen. Fyren hadde tre vaskefat med hull i bunnen. Ett sto på ekvator, de to andre på henholdsvis den nordlige og sydlige halvkule. Da han tappet vannet ut, så vi tydelig, at på den nordlige halvkule snurret vannet med klokken, og på den sydlige halvkule, mot klokken. På linjen (ekvator) sto det stille og rant det rett ned. Utrolig morsomt eksperiment. Det er bare det at dette er feil. “Fenomenet” kalles Coriolis-effekten, oppkalt etter den franske vitenskapsmannen Gaspard-Gustave Coriolis. Det er riktig at dragsuget roterer forskjellige veier på den nordlige og sørlige halvkule. Men, for det første beskrev fyren feil retninger. Rotasjonen er mot klokken på den nordlige halvkule, og med på den sørlige. For det andre, coriolis-effekten er sterkest ved polene, og eksisterer ikke ved ekvator. Selv noen kilometer fra ekvator, er effekten så svak at den knapt kan måles. Men det var en morsom opplevelse for US$ 5.
 

Vel framme på “Park View Safari Lodge”, hvor vi skulle bli i to dager, var det middag og deretter samling på verandaen, hvor vi koste oss med en “nubbe” og en øl i solnedgangen. Fantastiske dager har dessverre også en ende.

 

Overnatting: Park View Safari Lodge

Dag 8 – 22.01.2020

Opp før soloppgang. 05:15 var telefonalarmen stilt inn på. Gamedrive i Queen Elisabeth Nasjonalpark var dagens første post på programmet. Vel vitende om at denne parken ikke hadde det mangfoldet og tettheten av dyr som for eksempel Serengeti, hvor vi var i september, dro vi ut med forhåpninger om å se både det ene og det andre. Vi startet med å se en elefant på veldig nært hold, men for øvrig var det ikke veldig mye dyr. Det var bøfler, vortesvin, noen flodhester, diverse antiloper og flere elefanter. Vi hadde jo håpet på å se i hvert fall løver, men de uteble. Litt skuffet dro vi tilbake i retning lodgen for å spise lunch, men stoppet under veis på et lite marked.

Etter lunch skulle vi på båttur. Og her fikk vi da i hvert fall se både elefanter og flodhester i hopetall. Det samme med bøfler, i tillegg til en mengde fugler. Og derved var dagen reddet.

Med høy temperatur og sol fra skyfri himmel i flere timer, var det godt å komme tilbake til lodgen, ta en lang dusj og innta en god middag, som i kveld var en bufet med godt utvalg.

Overnatting: Park View Safari Lodge

Dag 9 – 23.01.2020

Denne dagen gikk turen til Bwindi, og forventet reisetid var 5-7 timer, inklusiv innlagt game drive.

Vi visste det skulle bli en lang etappe – på dårlige veier. Vi kjørte fra lodgen klokken 07.00. Det vi kunne oppleve å se i dag, var treklatrende løver, og kanskje leoparder. Men nei, de var ikke å se. Rangere vi møtte underveis kunne fortelle at de hadde ikke sett løver de to siste ukene. Men noen andre dyr duket da opp. Bavianer, vervet-apekatter, bøfler, elefanter, topier og andre antiloper i tillegg til forskjellige fugler.

Men det var masse annet å se og oppleve på veien. Og en spesiell erfaring var da vi måtte på verksted med bilen. Det hadde gått hull på eksosanlegget, og det måtte utbedres. I en liten by stoppet vi for å fylle diesel, og der fantes også et verksted. Nå er det nok ikke så vanskelig å finne et merkeverksted på disse kanter, da det nesten kun er Toyota her. Men det å kalle det et bilverksted, var kanskje å ta i vel mye. HiAce’n ble kjørt opp en kjørerampe av treplanker, og fire-fem karer gikk løs på bilen. En hentet ståltråd, en annen fikset sveiseapparatet, og andre krabbet under bilen og begynte å demontere defekte deler. Etter en stund løp en kar av sted med en del av eksosanlegget. Det viste seg at han måtte til naboverkstedet for å få sveiset igjen noen hull. Det gikk ikke lange tiden før han var tilbake, og plutselig var bilen klar. En times tid tok det det hele, og regningen kom på noe som tilsvarer rundet 75 norske kroner. Det hele var jo en eksotisk opplevelse.

Så fortsatte ferden videre, og vi følte snart behov for lunch. Men hvor kunne man finne et brukbart sted for den slags?! Som alt annet på disse kanter, er det ingen ting som er umulig. Inn en sidevei, og Haruna, vår guide og sjåfør, fant et svært så fint og hyggelig sted. En kald øl, og super lunch, og vi var klar for nye timer på afrikanske veier.

Etter omlag 10 timers kjøring, inkludert verkstedbesøk og lunch, ankom vi vår neste logge, Ichumbi Gorilla Lode i Bwindi Impenetrable National Park, hvor vi skulle bli i to dager. Og siden dette var en “gorilla lodge”, skulle det vel ikke overraske mange at det var her vi skulle på gorilla-sporing. Dessverre fikk vi beskjed om at vi ikke skulle gå i samme gruppe, men at Unn og jeg skulle til Mgahinga Gorilla National Park. Men det fikk vi ikke gjort noe med.

Overnatting: Ichumbi Gorilla Lode

Dag 10 – 24.01.2020

Unn og jeg var oppe klokke klokka 05:00. Vi skulle kjøre langt, i motsetning til Tove og Frode, som hadde utgangspunkt like i nærheten av lodgen vi bodde på. Og det skal de være gade for. For veien vi kjørte i dag var vel den verste vi har opplevd på noen av våre afrikaturer.
Veldig spente ankom vi rangerstasjonen i Mgahinga Gorilla National Park. Der ble vi registrert og fikk informasjon om hva vi kunne forvente, og hvordan vi skulle oppføre oss hvis vi traff på gorillaene. Og ønsket vi bærer til ryggsekken vår, kunne vi få det. Men vet du hva, – det klarte vi da selv!
Vi ble ledet av tre rangere, hver med en AK47 automatgevær. Grunnen var at det fantes både bøfler og elefanter i området. Og at det fantes bøfler, var helt klart. For her var det ferske spor overalt. Om vi møtte på en bøffel, hvilket vi ikke gjorde, ville våpnene kun bli brukt ti å skremme. Det ble sagt at de aldri hadde måttet skyte et dyr. Og godt er det.
Etter et par timer i delvis åpent terreng, delvis i tett jungel, oppdaget vi gorillaer i trærne. Og du verden, her var det virkelig gorillaer. Etter å ha stått i ro en god stund, begynte det å røre seg i både busker og kratt. Noen koste seg høyt oppe i et tre, andre satt i bushen. Det var mødre med små barn, yngre gorillaer som lekesloss, og eldre hanner som kjempet om damenes gunst. Men da “Silver back’n” kom fram, ble det orden i rekkene. Da samlet de seg på en åpen plass, og bare slappet av med å kose seg med hverandre. Det var en utrolig opplevelse å sitte på 3-4 meters avstand til disse dyrene og betrakte 25-30 fjellgorillaers adferd. I henhold til ugandisk lov, har vi lov til å være så nær gorillaene i maksimum én time.
Etter endt sporingstur, var det tilbake til lodgen, og vi utvekslet erfaringer med Tove og Frode, som også hadde hatt en tilsvarende flott opplevelse. 

Overnatting: Ichumbi Gorilla Lode

Dag 11 – 25.01.2020 

Denne dagen satt vi kurs for Rwanda, delvis på den samme veien som vi kjørte i går. Men vi hadde hørt at veiene i Rwanda var mye bedre enn i Uganda, og det var jo en trøst.

Ennå satt gårsdagens opplevelse i benmargen da vi ble vekket ved sju-tiden i dag. Men nå var det nye opplevelser som sto for døren. Eller, det vil si, det skulle vel ikke skje så mye i dag. Klokka halv ni tok vi farvel med Ichumbi Gorilla Lodge og dro avsted, med kurs for den rwandiske grensen. Og det var jammen en grensepassering med mange formaliteter. Pass og visum måtte fremvises fem forskjellige steder, hender måtte vaskes, og kroppstemperaturen ble målt. 36,6 på Gunnar og innertier på Unn – 37,0. Tove og Frode omtrent på samme nivå. Vi slapp igjennom. I tillegg måtte sjåføren deklarere bilen både ut av Uganda, og inn i Rwanda. På rwandisk side måtte vi fremvise bagasjen, men hadde vel inntrykk av at dette var mer en formalitet, enn en sjekk for å se om vi hadde noe ulovlig i koffertene.
Når alle formaliteter var unnagjort, var det bare å fortsette mot Lake Kivu, og vår neste lodge. Det var flere forskjeller å se med det samme. Først og fremst veistandarden. Nå var det brede, asfalterte veier. Og så kjørte man på høyre side. Bolighus og andre bygninger var også av bedre standard. Alle motorsyklene vi var vant med å se i Uganda, var nesten totalt borte. Her var det føtter eller sykkel som gjaldt om noe eller noen skulle fraktes. Og så var det et par ting til – Det fantes ikke søppel langs veiene, og nesten ikke en bil å se. Grunnen til dette er at hver siste lørdag i måneden, er alle ute og plukker søppel, og da er det heller ikke lov å kjøre bil, bortsett fra for turister, frem til klokken 11:00. Og det sies, at da er til og med presidenten ute og plukker søppel og rydder. For en fantastisk dugnad!
Vel fremme på neste lodge, sjekket vi inn og spiste en god lunch. Resten av dagen var uten program, så vi satt oss godt til rette ved Lake Kivu, bestilte hver vår GT og ble sittende til solen gikk ned. Deretter middag, som ble servert i afrikansk tempo. Én og en halv time fra bestilling til servering! Ja, ja. Vi er i Afrika. Men godt smakte det.
 

Overnatting: Paradise Malahide

Dag 12 -26.01.2020 

Dagens aktiviteter startet etter frokost, med en båttur på Lake Kivu. Deretter satt vi av sted til vår siste logde på reisen, Le Bambou Gorilla Lodge. Her ble vi i to dager. Etter lunch besøkte vi “Iby’iwachu” kulturelle landsby, for å høre om de tidligere tiders Rwandere og deres historie. Noe som egentlig sto på programmet for i morgen, men da vi hadde god tid i dag, fremskyndet vi det.
Tilbake på lodgen ble det tid til en øl ved peisen før middag. Mens vi spiste middag, fyrte personalet opp i peisen i bungalowen, slik at det var godt og varmt til det nærmet seg sengetid. Vi oppholder oss nå i 2400 meters høyde, så temperaturen lå ikke på mer enn 13-15 grader denne dagen. Litt tid foran peisen med skriving og gjennomgang av dagens bilder ble det også tid til, før vi la oss.
 

Overnatting: Le Bambou Gorilla Lodge

Dag 13 – 27.01.2020 

Dette var dagen for Golden Monkey tracking.

Det ble noen timers jungelvandring i de Rwandiske skoger.  Denne gangen var det gullmarekatt, eller golden monkey, vi skulle gå etter. Tidlig opp til en solid frokost, og ikke så langet å kjøre til ranger-stasjonen i dag. Briefing om turen først.

Bevæpnede rangere denne gangen også, da det heller ikke her var fritt for at vi kunne støte på bøfler og elefanter. Mye spor å se etter de, men dyrene så vi ikke. Og det var jo like greit, det. Men apekatter fikk vi se. “Golden Monkey”, og det er lett å forstå hvorfor de har fått dette navnet. Røde og fine i pelsen, og særlig når solstrålene, som trenger seg gjennom tett jungel, treffer de. Det var i hovedsak bambus som vokste der vi traff på dem. Ikke tilfeldig det, da de er veldig glad i bambusskudd.

Etter turen, som varte 3-4 timer, var det tilbake på lodgen. Det som møtte oss der, var personalet som snørte av oss støvlene, kom med rene sko, for så å vaske støvlene våre. De var blitt ganske gjørmete etter noen timer i bløt jungel. Fantastisk service på disse kanter.
Ettermiddagen ble benyttet til avslapping ved peisen, og mimring om turen som nærmet seg slutten. Synd, men sant. Allting har en ende.

Overnatting: Le Bambou Gorilla Lodge

Dag 14 – 28.01.2020 

Turens aller siste dag. Før ankomst flyplassen, var vi innom Kigali Genocide Centre. Et minnested for ofrene etter folkemordet i Rwanda i 1994. Her ligger ca. 250 000 av ofrene gravlagt, og historien ble fortalt på en gripende måte. Sterke opplevelser!
Deretter spiste vi lunch på Hotel des Mille Collines. Hotellet hvor hotelldirektøren klarte å redde omslag 1 000 tutsier fra den visse død. Den som ikke har sett filmen “Hotel Rwanda”, eller lest beretninger fra denne utrenskingen, burde absolutt se og/eller lese disse sterke historiene.
Nå er vi snart hjemme, og sitter igjen med en mengde inntrykk fra en fantastisk ferie. Vi er en stor takk skyldig til de i “Achieve Global Safari” som gjorde denne turen til en opplevelse.
Tusen takk!

 

Overnatting: På flyet til Oslo

Dag 15 – 29.01.2020 

Hjemkomst

Turen ble bestilt direkte hos

Achieve Global Safaris

i Uganda

Scroll Up